////Lidenskapens seier over trofastheten
Lidenskapens seier over trofastheten 2017-01-26T23:02:13+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Lidenskapens seier over trofastheten

lidenskap 2

ekteskapI løpet av hele den vestlige kristenhetens historie har to ideer om kjærlighet stått imot hverandre. Den første setter intensiteten i de ømme følelsene – lidenskapen – høyt. Den andre setter stabiliteten i det ekteskapelige forholdet – trofastheten – i høysetet. Dette dreier seg om to grunnleggende menneskelige erfaringer: på den ene side en lidenskapelig kjærlighet – ukontrollerbar og flyktig – på den andre side et frivillig, forpliktende engasjement i ekteskapet, der man tar ansvar for en familie. Mennesket har alltid hatt store problemer med å harmonisere disse to dimensjonene ved kjærlighet. Det ser ut som om lidenskapen nekter å være trofast, og trofastheten nekter å være lidenskapelig.

I de fleste store sivilisasjoner blir trofastheten mellom ektefeller betraktet som grunnlaget for harmoni og sosial vellykkethet. Varme følelser har ikke alltid vært en nødvendig betingelse for ekteskap. Slike følelser er til og med blitt betraktet med mistenksomhet på grunn av sin irrasjonelle karakter, sin blindhet, sitt potensial for vold og sin ustabilitet. Dermed er hete følelser blitt ansett for å være uforenlige med foreldreansvar.

En hemmelig, gjensidig forelskelse er som en glatt sklie; når man først setter utfor, er det nesten umulig å stoppe. I beste fall klarer man i perioder å holde seg unna hverandre og unngå å ta kontakt. Men tankene og følelsene er vanskelig å undertrykke — de lever mer eller mindre sitt eget liv. For den sanne forelskelsens vesen er nettopp denne ubendige trangen til å søke nærhet og kontakt med den man er forelsket i — dette altoverskyggende behovet for å være sammen. Når det i tillegg blir hemmelighold, spenning og usikkerhet rundt forholdet, og savn og lengsel etter å kunne leve ut kjærligheten, blir følelsene ofte forsterket. Og det oppstår lett en felles forestilling om at man er som skapt for hverandre.
Forholdet får dessuten et eksistensielt preg; det blir noe mer enn bare forelskelse og kjærlighet. det handler om å være tro mot sine følelser, om å leve autentisk. Og forsøk på å overstyre følelsene kjennes dypest sett feil, mens det å gi etter for følelsene, derimot, blir det egentlige riktige. Mot slike krefter kommer «fornuften» — den indre stemmen som sier at man bør forbli i det opprinnelige forholdet — nesten alltid til kort.
Fra «Trygghet eller lidenskap», fra Leve sammen-spalten, der Frode Thuen, professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen, svarer en kvinne som er forelsket i en annen enn mannen hun er gift med, A-magasinet nr. 18, 3. mai 2013, side 50-51, vedlegg til Aftenposten på fredager.

Tristan og Isolde

Mer enn andre religioner understreker kristendommen ekteskapets unike og uoppløselige karakter og fordømmer hor og utroskap. På den annen side har kristendommen aldri klart å undertrykke den uimotståelige tiltrekningen til en lidenskapelig kjærlighet utenfor ekteskapet. I det tolvte århundre, på den tiden da kirken begynte å kontrollere ekteskapet som institusjon, utviklet det seg i ytterkanten av den kristne kultur en diktning om ridderlig kjærlighet. Denne diktningen var fullt og helt viet til en lidenskapelig kjærlighet utenfor ekteskapet. I den romantiske legenden om Tristan og Isolde blir denne lidenskapen beskrevet som en uimotståelig kraft som utløses av en magisk trylledrikk.

Dyrkingen av den lidenskapelige kjærlighet, slo igjennom under renessansen, som markerer tidspunktet da den kulturelle sfære begynte å frigjøre seg fra religionen. Stadig flere fikk et positivt inntrykk av en slik lidenskapelig kjærlighet i romantikken i det nittende århundre, da kristendommens tilbakegang skjøt fart. Vår moderne populærkultur er resultatet av denne utviklingen.

Les videre