Individualismen som samfunnsfilosofi – 3 2017-01-27T02:17:31+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Individualismen som samfunnsfilosofi – 3

Utbredelsen av individualismen gjør det sosiale livet ubehagelig og risikabelt. Det er viktig å forstå at denne hendige individualismen delvis er et produkt av et syn på samfunnet og en politisk anskuelse som man kan betegne som en «ideologisk individualisme» ettersom den gjør individets rettigheter til sitt viktigste referansepunkt.

Individualismen er den politiske ideologi i vårt samfunn fordi individualismen gjør individets rettigheter til sitt viktigste referansepunkt

Denne filosofien, som oppsto i det attende århundre, står ikke for noe fullstendig negativt. Den er for øvrig helt i samsvar med en utvikling med utgangspunkt i den kristne kultur,  der det legges vekt på verdigheten til hvert enkelt menneske som Guds sønn eller datter, skapt i hans bilde. Mens kristendommen ser på individets frihet som et middel til å realisere Guds vilje, har opplysningstidens filosofer gjort den til et overordnet mål, og ikke lenger bare et middel.

familieFamilielivet krever imidlertid den stikk motsatte filosofi. For å finne lykken i kjærlighet må ektefellene investere seg for å sette sin familie foran seg selv. De må stille sin individualitet og sin frihet til tjeneste for den høyere enhet som de har skapt sammen. Vil man leve harmonisk sammen i en familie, krever det at dens medlemmer først og fremst lever for helheten før de lever for seg selv. Det forklarer hvorfor samfunnsfilosofien i vårt demokrati har vist seg mer og mer å være fiendtligsinnet overfor selve begrepet «familie». Etter hvert som en slik filosofi har fått prege folks holdninger, har den visket bort fornemmelsen av å være familie. Individualismen har nødvendigvis et negativt syn på det den ser på som hindringer for individets frihet, f.eks. ens engasjement i et parforhold og foreldrenes autoritet. Man kan likeledes si at det er individualistisk tenkning som får mange til å foretrekke samboerskap fremfor ekteskap. Det er nemlig langt lettere for individet å komme seg ut av et samboerskap.

Sosiologen Robert Bellah snakker i «Toward the Recovery of Wholeness» om «det tomme selvet» i en tid da det å elske anses av mange som noe negativt fordi det truer individets selvstendighet og frihet.
Fra «Ekstremindividualismen», et utdrag fra boken «Ny vind over Norge» (Dreyer 2013). I dette utdraget skriver Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter, om oppløsningen av kjernefamiliestrukturen. Klassekampen torsdag 20. juni 2013, side 14-15.

Les videre