Familieidealet og vår sosiale virkelighet – 2 2017-01-26T01:50:18+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Familieidealet og vår sosiale virkelighet – 2

Følgende tall vitner om den uheldige situasjon familien befinner seg i: I Frankrike skiller 36% av ekteparene seg, dvs. mer enn ett av tre (ett av to i Paris). Dette er uten at man har tatt med de parene som har barn, men ikke er gift. De skiller seg i enda større grad. 95% av dem som skiller seg, har barn [1].

I Frankrike er det 1,2 millioner familier som bare har én forelder på grunn av skilsmisse Disse oppdrar 2 millioner barn; 600 000 av disse barna kjenner ikke faren sin eller ser ham aldri [2]. Man kan da like godt si at skilsmisse har gjort en halv million barn foreldreløse. 43% av førstefødslene skjer utenfor ekteskap i hjem med høy risiko for skilsmisse [3]. Hvor mye emosjonell lidelse og ensomhet må det ikke da ligge bak disse tallene, både for barn og voksne! Og la oss ikke glemme de mange enslige eldre!

Dette legger en forferdelig tung byrde på samfunnet, både i form av sosiale problemer og nødvendig sosialhjelp. Flere undersøkelser bekrefter det vi lett kan forestille oss, at barn som vokser opp i ødelagte eller konfliktfylte familier, har langt større problemer med å finne sin plass i samfunnet. Slike barn har større sjanse til å havne på skråplanet og begynne med narkotika.

35 prosent av alle barn i Norge vil oppleve en familieoppløsning før de fyller 16 år. Nå viser en ny doktoravhandling at skilsmissebarn kan ha opptil dobbelt så stor risiko som andre barn for å gjøre det svakt på skolen, prøve illegale rusmidler, begynne å røyke, skulke eller bli med på hærverk eller tyveri. Mye av årsaken er at forholdet mellom foreldre og barn kan svekkes etter en skilsmisse.
— Det kan skape mer konflikter mellom foreldre og barn, eller problemer kan oppstå fordi både barn og foreldre blir stresset av skilsmissen, forteller Kyrre Breivik ved Universitetet i Bergen. […] Likevel er det for skilsmissebarna halvannen til to ganger så stor risiko som for andre barn for å få problemer som svake skoleprestasjoner, depressive tendenser eller utvikler antisosial atferd […] Breivik har gjennomgått data fra flere enn 4.000 11-15-åringer som har svart på spørsmål i den nye Bergensundersøkelsen mot mobbing 1997-1999.
— Det ser ut til at ungdom som bor alene med far, har en spesielt høy risiko for å begynne å bruke rusmidler og utvikle ulike typer antisosial atferd, sier Breivik.
— Fra «Skilte foreldre trenger hjelp med barna», en artikkel av Heidi Katrine Bang i Dagsavisen, tirsdag 8. april 2008, side 4-5.

Det at stadig flere føler seg utstøtt av samfunnet, er åpenbart direkte knyttet til krisen familien går gjennom. Den franske forfatter og sosiolog Evelyne Sullerot sier: «Er ikke personer uten fast bopel først og fremst personer uten et hjem?» [4] Ingen føler seg utstøtt der noen stiller opp for dem man er i familie med. En annen fransk forfatter, Christian Jelen, har på samme måte vist i sin «Familien, hemmeligheten til integrering» at innvandrere vanligvis får problemer når familietradisjonene ikke fungerer. Innvandrere blir raskt integrert, uten å trenge sosialhjelp og uten å bli involvert i kriminalitet, så sant de kommer fra en god og solid familiebakgrunn, der man praktiserer monogami, der det er respekt for kvinner og de eldre, og der man legger vekt på barnas utdannelse, osv. [5]. Kort sagt, uansett hvilke byråkratiske eller skattemessige trekk staten kommer med, vil den aldri kunne opprette en ekte solidaritet i samfunnet uten å legge vekt på den naturlige solidariteten med dem man er i familie med og har en dyp kjærlighet for.

Den franske psykoanalytiker Tony Anatrella understreker at samfunnet blir «demoralisert» fordi familien går i oppløsning. Samfunnet blir «moralløst» og «depressivt» [6]. Familien er skolen der vi lærer sosialt ansvar og solidaritet. Vi bidrar i dag til at staten mislykkes i sitt forsøk på å gi sine innbyggere en moralsk opplæring så lenge vi ikke samtidig legger vekt på familiemiljøet. Selv skolen ser nemlig ut til å ha blitt et sted preget av moralsk forfall.

Les videre

Fotnoter
1. Fra en artikkel i Le Point, 8. februar 1988, s. 72.

2. Évelyne Sullerot, Quels pères? Quels fils?, Fayard, 1992, s. 231.

3. Louis Roussel, La famille incertaine, Odile Jacob, 1989, s. 114.

4. Sullerot, op. cit.

5. Christian Jelen, La famille, secret de l’intégration. Enquête sur la France immigrée (Familien, nøkkelen til integrering. Spørreundersøkelse om innvandrer-frankrike), Robert Laffont, 1993.

6. Tony Anatrella, Non à la société dépressive, Flammarion, 1994.