Et samfunn som avskaffer heteronormen – 3 2017-01-23T02:18:42+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Fra et samfunn som avstår fra ekteskapet, til et samfunn som avskaffer heteronormen – 3

Som partier som tradisjonelt har kjempet for likestilling, svelget de norske sosialistene med Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen i spissen homoaktivistenes argumentasjon med hud og hår og lot seg overbevise til å gjennomføre en av de mest radikale ekteskapslover i verden i 2008.

Dette var et paradigmeskifte som få aner konsekvensene av i dag. Ekteskap er ikke lenger reservert for par der partene er av motsatt kjønn, slik idealet jo er nødt til å være skal menneskeslekten overleve. Nå kan derfor to av samme kjønn gifte seg med hverandre. Ekteskapet er blitt fullstendig omdefinert. Det samme gjelder for foreldreskap, familie og forplantning. Fem år etter at den nye ekteskapsloven ble innført, sa flertallet av biskopene i Statskirken at Bibelen ikke gir noe entydig svar på hva et ekteskap er, og at kirken derfor burde følge etter staten og åpne for å vie to av samme kjønn.

Kirkens helomvending innen samlivsetikken er […] tuftet på sekulær nyliberalistisk tenkning med individualitet, selvutvikling, frihet, rettigheter og ikke-diskriminering som fundament. Dette er helt nytt, selv om paradigmeskifte kanskje er et for sterkt ord.
Radikal nytenkning i kirken er sunt. Problemet er imidlertid at kirkeledere ikke tør å tenke tanken helt ut. Den norske kirke sysler for tiden med problemstillinger rundt monogame, livslange, barnløse homofile ekteskap, en ønsketenkt institusjon som mange mener allerede er nostalgisk. I samfunnet for øvrig tales det for lengst samlet om hele HLBT-feltet (homofile, lesbiske, bifile og transpersoner), inklusive foreldrerettigheter.
Skal liberalitetens logikk følges, må dette på sikt utvides ytterligere til polygame forhold og faktisk også til enslig stand (foreldrerett), slik enkelte politiske partier allerede har foreslått. Med logisk konsekvens kan dette innebære et scenario hvor ekteskapet som institusjon får et preg av individuelt valgte kriterier, så lenge dette ikke er «til skade for andre». […] Hvis Den norske kirke derimot velger å benytte seg av nyliberal sekulær tenkning som orienteringspunkt, kan den fort ende opp som en politisk tilpasset «folkekirke» ribbet for profetisk driv og uten spennende alternative motforestillinger. En utilsiktet bivirkning av dette kan også være at Den norske kirke utvikles til et uinteressant trossamfunn. […] Og med de beste og kjærlighetsfulle intensjoner.
— Fra «Kirken sekulariseres innenfra», et debattinnlegg av Torstein Husby, Oslo, Vårt Land mandag 30. desember 2013, side 25.