Den romantiske myte 2017-01-26T23:09:29+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Den romantiske myte

Hvordan har man kunnet gå bort fra romantikkens idealisme og over til post-romantikkens kynisme? Hovedgrunnen er at den idealistiske romantikken er basert på en farlig naivitet. Den skaper en illusjon som i det lange løp nødvendigvis fører til en forferdelig skuffelse for dem som prøver å leve basert på en slik idealisme. Vår sivilisasjon er blitt offer for den romantiske myte. I virkeligheten er det romantiske budskapet at lidenskapen er tilstrekkelig grunnlag for trofasthet, og at lysten man først føler, er nok til å få forholdet til å vare. Det er ganske enkelt feil. I virkeligheten er lidenskapelig kjærlighet aldri nok til å få kjærligheten til å vare. Erfaringen viser til og med at lidenskap ikke nødvendigvis er noen gunstig situasjon for at et parforhold skal vare.

bryllupDenne kritikken av den romantiske myten betyr selvsagt ikke at hete følelser er noe negativt i seg selv. Det som er negativt i den romantiske myten, er at man har snudd om på rollene som lidenskap og trofasthet spiller. Mellom de to eksisterer det nemlig et forhold som innebærer at trofastheten må ha forrang for at kjærligheten skal kunne blomstre. Trofastheten representerer faktisk det frivillige og fritt valgte aspektet ved kjærligheten, mens lidenskapen er et emosjonelt og ustyrlig aspekt. For å vare må lidenskapen bli kultivert og holdt i tømme innenfor rammen av et absolutt forpliktende engasjement mellom ektefellene. De parene som etter å ha vært gift i mange år, fremdeles elsker hverandre, har nådd dette idealet fordi det er dét de har bestemt seg for. Det er trofastheten til hverandre som har gjort det mulig å holde lidenskapen gående og få den til å utvikle seg. Å mestre kjærlighetsenergien for å investere den i sitt livs kjærlighet, i stedet for å sette den over styr når det byr seg anledninger til det, dét er nøkkelen til å få lidenskapen til å vare og blomstre og til å skape en varig lykke som smitter av på den yngre generasjon og ens sosiale omgivelser. Her passer det å tenke på Jesu ord at den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. En kultur som gjør sex og pornografi lett tilgjengelig, degraderer virkelig mennesket og reduserer dets kjærlighetspotensial til fantasiplanet.

M Scott PeckDet romantiske bildet av kjærligheten, og i enda større grad kjærlighetens moderne seksualiserte utgave, gir de unge et falskt bilde av kjærligheten eller i alle fall et ufullstendig bilde. Det er dét den berømte amerikanske psykiater M Scott Peck, forfatter av «På spor av ditt skjulte jeg»,  konstaterer: «… så er myten om romantisk kjærlighet en forferdelig løgn.

[…] Men som psykiater «gråter» jeg nesten daglig over den skremmende forvirring og lidelse som myten gir næring til. Det er millioner av mennesker som ødsler med enorme mengder energi i desperate og nytteløse forsøk på å få sitt livs realiteter til å stemme med mytens uvirkelighet.» [18]  Alle kommer en dag uten tvil til å gjennomskue den romantiske løgnen, men til en pris av hvor mange nederlag og sår?

 

«Hvor mange mennesker vet hva som er forskjellen på en mani man gir etter for, og en skjebne man aksepterer fullt og helt?» (Denis de Rougemont)

Før man blir voksen, tilsvarer følelsen av kjærlighet først og fremst begynnelsen på et ideal. En slik kjærlighet er som en grønn frukt, som ikke er klar til å spises. Den gir en forsmak på den virkelige kjærligheten og på lykken som en ekte kjærlighet skaper. På den måten innprenter varme følelser i tenåringer en higen etter kjærlighetsidealet. Tenåringers kjærlighet er på sett og vis en illusjon. Kjærester elsker et idealbilde av hverandre. De kjenner ikke egentlig hverandre. Villfarelsen som den moderne kultur oppmuntrer til, er å forveksle ungdommelig forelskelse med ekte kjærlighet, selv om de unges hete følelser bare er en gjenspeiling av ekte kjærlighet, en forutanelse som burde anspore tenåringer til å utvikle sin personlighet for å bli i stand til å realisere kjærlighetsidealet. Det som imidlertid karakteriserer vår audiovisuelle kultur, er nettopp å gjøre grensen mellom fiksjon og virkelighet mer og mer utydelig. Den moderne kultur har dessuten en tendens til å fremme en seksuell frisinnethet på bekostning av ekteskapet. Over hele verden er den moderne kultur blitt noe som har en katastrofalt dårlig innflytelse på ungdommen.

  – Vi elsker ideen om kjærlighet mer enn vi elsker menneskene som gjør den mulig. Vi drømmer så mye om kjærlighet at vi ikke ser den når den er der. Dette forklarer seriemonogamiet: Vi har en idé om kjærlighet som vi holder så høyt at vi setter alt på spill for å oppnå det. […] Kjærligheten har rett og slett blitt så viktig for oss at den går på bekostning av alt, — også av ekteskapet, mener [Pascal] Bruckner [fransk filosof og forfatter, født 1948].
– Når folk forventer alt av kjærligheten, gir de opp ekteskapet.
– Fra «Den siste, store verdien», en artikkel av Sandra Lillebø, Klassekampen tirsdag 7. juni 2011, side 26-27.
Fotnoter:
18. M Scott Peck, På spor av ditt skjulte jeg (Grøndahl og Dreyers forlag, 1993.