Home/Temaer/Familieverdier/En kunst vi vet altfor lite om/Kjærlighetens destruktive side – 1
Kjærlighetens destruktive side – 1 2017-02-25T20:08:59+00:00

Familieverdier

Kjærlighet og ekteskap – virkelighet og ideal

Misbruk av sex

Kjærlighetens destruktive side – 1

For å få en dyp forståelse av grunnene til at en slik situasjon er oppstått, er det nødvendig å gå tilbake til det ondes opprinnelse. Forskjellige religioner har beretninger om en gylden tidsalder for menneskeheten. Harmonien som da rådte, skal imidlertid ha gått tapt da de første forfedrene ble forledet til å ikke adlyde Guds lover. Ifølge noen av disse beretningene dreide den opprinnelige synd seg om menneskenes misbruk av sin seksualitet. De ble lurt til å bruke sine kjønnsdeler på en måte som stred imot disse vitale delers opprinnelig tiltenkte funksjon, som helt og fullt hadde med sann kjærlighet å gjøre. Som psykoanalytikeren Carl Jung har vist, inneholder disse beretningene visse sannheter. Ifølge Jung er de symbolske uttrykk for menneskehetens «kollektive hukommelse».

Blant alle disse symbolske beretningene om denne urtids-begivenheten, som er kalt menneskets fall, inneholder 1. Mosebok den mest detaljerte beskrivelsen. For å forklare det ondes opprinnelse henviser jøder, kristne og muslimer alle til denne beretningen. Den tar for seg hvordan Adam og Eva spiste frukten på treet til kunnskap om godt og ondt og dermed handlet imot Guds vilje. Det er ikke vanskelig å se den seksuelle symbolikken i denne historien.

Slangen fulgte Eva og sa: «Hennes sjel kommer fra nord, og jeg skal derfor raskt forføre henne.» Og hvordan forførte han henne? Han hadde samleie med henne.
Fra Jødedommen, Bahir (Det første kabbalistiske verk) 199.
Men Satan førte dem i fristelse for å gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem skjult. Og han sa: «Herren har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke skal bli engler, eller udødelige. […]»
Så forførte han dem ved svik. Da de hadde smakt på treet, stod deres nakenhet klart for dem, og de tok og festet på seg av havens løv.
—  Fra Koranen 7,20-22.