Home/Temaer/Evolusjon/Tidslinjen motbeviser darwinismen – 1/Tidslinjen motbeviser darwinismen – 2
Tidslinjen motbeviser darwinismen – 2 2017-02-07T02:59:35+00:00

EVOLUSJON

Det kambriske big bang og lange perioder uten mutasjoner

Tidslinjen for artenes tilblivelse motbeviser darwinismen – 2

Vi kan ikke bare observere ekstremt raske mutasjoner, men også det motsatte — svært lange perioder da det ikke skjedde noen mutasjoner.

Jean Rostand (1894-1977), en av de mest berømte franske biologer har skrevet:

«På lang tid er det ikke blitt introdusert noen nye store strukturelle innovasjoner i biosfæren. Som Lucien Cuénot (1866-1951) har påpekt, er det gått mer enn seks hundre millioner år siden den store grenen ble dannet i dyreriket.»

Carlton E. Brett, professor i geologi ved Universitetet i Cincinnati, USA, skriver i tidsskriftet Geotimes:

«Har livet på jorden forandret seg jevnt og trutt og gradvis over tid? Fossilene sier ettertrykkelig nei.» («Stasis: Life in the Balance», Geotimes, bind 40, mars 1995, side 18)

Derek W. Ager, paleontolog ved University College Swansea, Wales, sier:

«Det blir klart at hvis vi undersøker fossilene i detalj, enten på ordensnivå eller artsnivå, finner vi — om og om igjen — ikke en gradvis evolusjon, men den plutselige eksplosjonen av en gruppe på bekostning av en annen.» («The Nature of the Fossil Record», Proceedings of the British Geological Association, bind 87, 1976, side 133)

Og Louis Bounoure, professor i generell biologi ved det Naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Strassbourg skrev:

«Fra begynnelsen av den første tidsalderen, eksisterer alle de store gruppene av marine virvelløse dyr klart atskilt fra hverandre. På samme måte oppsto hver klasse av virveldyr plutselig med mange og varierte arter. Det faktum betyr for evolusjonister en fullstendig fordømmelse.»

 

Darwinismen er en dogmatisk tro
«Icons of Evolution» […] er en bok som alle universitetsbiblioteker bør skaffe seg. Det er en av de viktigste bøker noensinne skrevet om evolusjonskontroverset. Her avslører Wells [dr. Jonathan Wells] med sjokkerende klarhet at de lærebokeksempler som darwinistene selv valgte som støtte for deres teori, er fulle av overdrevne påstander og bedrag. Disse falske påstander må fjernes fra lærebøkene.
La oss se på bare en av de ti ikoner i boka: Darwins berømte finker på Galapagosøyene. Disse skulle jo demonstrere evolusjon i aksjon: I tørre perioder ville naturlig utvalg begunstige finkene med større og kraftigere nebb til å knekke harde frø, mens de med små nebb døde bort. I et hefte i 1999 uttalte National Academy of Sciences at hvis tørke hendte en gang hvert tiende år på øyene, ville en ny finkart oppstå i bare ca. 200 år! Men saken er nemlig den at i våte perioder er finkene med små nebb tilbake i full vigør. I stedet for å opplyse leserne at utvalget gikk i motsatt retning etter tørken, unnlater ovennevnte hefte å nevne dette pinlige faktum. Små og store nebb er alltid til stede i større eller mindre grad. De eksisterer alle og alltid i finkenes gen-pulje (gene pool). Nebbstørrelsen oscillerer fram og tilbake i takt med tørre og våte perioder. Det er ingen evolusjon framover blant finkene på Galapagosøyene!
Fra «Må Darwins lære vike for troen?», et debattinnlegg av Per A. Larssen, Vårt Land, tirsdag 26. juli 2005, side 25. Larssen er forfatter av boka «Darwins lære faller», utgitt av Prokla-Media, 2005. Han har tatt matematisk naturvitenskapelig embetseksamen ved Universitetet i Oslo med kjemi som hovedfag. (Han er for øvrig ikke medlem av Enhetsbevegelsen, hvis noen skulle lure på det.)