Styrt evolusjon – 2 2017-02-07T17:47:02+00:00

EVOLUSJON

En målrettet utvikling

Styrt evolusjon – 2

Darwinismen reduserer dessuten mennesket til et dyr. Den hevder at vi ikke er så forskjellige fra dyrene og er bare del av en blind evolusjon. Begrepet «styrt evolusjon» forklarer at selve målet med utviklingen mot stadig høyere livsformer er nettopp oss mennesker. Dermed får vi en unik posisjon i skaperverket. Det er fordi mennesket til forskjell fra dyrene har en evig ånd med utrolige skaperevner og evnen til å tenke, føle en dyp kjærlighet og ville ting.

En annen fordel med begrepet «styrt evolusjon» er at det ikke er et materialistisk livssyn slik darwinismen er. Det er et faktum at mennesket har en ånd eller evig sjel med fantastiske evner som skiller oss radikalt fra dyrene. En materialistisk forklaringsmodell reduserer oss til dyr.

Det er dessuten en stor fordel med begrepet «styrt evolusjon» at det kan forene religion og vitenskap. Begrepet «styrt evolusjon» hevder, slik religion gjør, at det er en Skaper, og at mennesket er et åndsvesen. Samtidig forklarer begrepet, helt i tråd med vitenskapen, at det har skjedd en utvikling mot stadig høyere livsformer. Dermed unngår vi konflikten mellom en materialistisk darwinisme og et livssyn som inkluderer Gud og en høyere hensikt med livet.

Darwinismen etterlater mennesket som et blindt produkt, frembragt på slump, uten moral og uten mening. Så galt kan det gå når utviklingslæren blir ideologi. […] Anta at biologer studerer alt levende på jorden […] Alt liv reduseres til fysiske og kjemiske prosesser. DNA-molekylet, genomet og celledelingen beskrives i detalj. Darwinister bygger på en positivisme som hevder at bare naturlover og tilfeldighet har formet alt i naturen, inkludert mennesket.
«Det står fast at siden evolusjonen er blind, har den heller ikke hatt «som hensikt» å frembringe mennesket, slik vi ofte forledes til å tro….» «I jakten på det unikt menneskelige bør vi ha i bakhodet at evolusjonsmessig er mennesket blitt til nærmest på slump, at vi på ingen måte er noe endeprodukt av evolusjonen, og at det rent biologisk kan diskuteres om vi er den mest vellykkede blant organismene.» «Naturen er ingen moralsk aktør, reglene settes kun av de fysiske, kjemiske og biologiske rammebetingelsene. Alt som er mulig, er tillatt. Vi blir slått av artenes perfekte tilpasninger, men evolusjonen er blind og uforutsigbar.» Sitatene er hentet fra Dag O. Hessens bok «Det tapte paradis». De viser hva darwinismen innebærer. […] Det er ikke intellektuelt mindreverdig å gå ut fra at det finnes en Gud som har skapt universet, alt liv og mennesket, med en hensikt som han selv har sørget for å åpenbare.  Et slikt perspektiv gir mennesket mening og håp!
Fra «Den meningsløse darwinismen», en kommentar av Jon Kvalbein, Aftenposten, morgenutgaven, torsdag 20. november 2003, side 8.

Den franske filosofen Pierre Teilhard de Chardin (1881-1955) ble kjent for sin finalistiske teori. Den finalistiske hypotesen er et teologisk begrep som innebærer et retningsgivende prinsipp som leder artenes evolusjon i en gitt retning. Dette ledende prinsipp stammer naturlig fra Gud. Teilhard sammenligner det med det greske Logos, et mellomliggende prinsipp mellom Gud og skaperverket. For Teilhard var målet til denne evolusjonen intet annet enn mennesket, omegapunktet for den gudstyrte skapelsesprosessen.

Les videre