Home/Temaer/Evolusjon/Null sannsynlighet for liv fra tilfeldigheter – 1
Null sannsynlighet for liv fra tilfeldigheter – 1 2017-02-06T19:15:24+00:00

EVOLUSJON

Naturen peker mot en designer

Null sannsynlighet for liv fra tilfeldigheter – 1

Emile BorelEmile Borel (fransk matematiker, 1871-1956) foretok en sammenlikning som er blitt berømt:  Han beregnet sjansene for at en apekatt som skriver på en skrivemaskin helt tilfeldig skulle komme til å skrive ordet dactylographe.  Sannsynligheten for at den blant alfabetets 26 bokstaver (uten æ, ø og å) skulle skrive 13 bestemte bokstaver etter hverandre er (1/26)13, eller 0,4· 10-18 det vil si mindre enn en sjanse på 1018.  Det vil i praksis si en fullstendig umulighet.

Men la oss se hva det betyr i forhold til jordens alder. Jorden er omtrent 4,5 milliarder år gammel, som representerer 1,4· 1017 sekunder (4500000000 · 365 · 24 · 3600).  Hvis vi antar at vi siden jordens opprinnelse trekker 13 bokstaver hvert sekund (eller en apekatt skriver 13 bokstaver på en skrivemaskin hvert sekund siden jordens opprinnelse) ville vi ha mindre enn 1 sjanse på 10 for å trekke ordet dactylographe en gang.  Det er allerede en ganske liten sjanse.

Men det enkleste DNA-molekylet som finnes i de mest primitive former for liv inneholder ikke 13 koder, men 5 millioner nukleotider (for bakterier). For å fremstille tilfeldig en gitt kjede av bare 100 nukleotider fra de 4 standard nukleotidene, kommer vi allerede til en sannsynlighet på   0,25100, som kan skrives 10-60, eller 0,0 ­seksti nuller­ 1, eller en sjanse på 1060.  Slike tall har ingen mening annet enn å bety en total umulighet.

Hvis vi betrakter den utrolige variasjonen i og kompleksiteten av levende vesener på jorden, er sannsynligheten for at de alle skal ha oppstått på grunnlag av tilfeldigheter, ganske enkelt null.

    Professor Bruno Vollmert (Karlsruhe), spesialist på makromolekyler, sier:  «Antall forskjellige gener i evolusjonen fra f.eks. krypdyr til pattedyr er minst 10 000.  Sannsynligheten for at det blir til ett nytt gen hos et krypdyr ved tilfeldig polykondensasjon, et gen som:
1) koder for et protein og
2) som fungerer sammen med allerede eksisterende gener,er 1/104.
Sannsynligheten for at 10 000 gener oppstår ved tilfeldig polykondensasjon i riktig rekkefølge (rekkefølgen er helt avgjørende) er 1/1040000 !  Dette er sannsynligheten for at én av overgangene mellom hovedgruppene av levende organismer skal ha skjedd tilfeldig.  For en evolusjonist er det trøstesløse tall, og de viser at dette ikke kan ha skjedd tilfeldig.
Fra «Mikroevolusjon og makroevolusjon», en artikkel av dr. scient. Willy Fjeldskaar.
Det er ikke riktig at molekylærbiologien har styrket evolusjonslæren. Jo mer man ser hvor kompleks selv den enkleste celle er og fungerer, jo mindre troverdig er det at en urcelle skal ha oppstått bare ved naturlover og tilfeldighet. Komplekse organer er finstemte maskiner som ikke kan fungere før alle deler er på plass. Dette har molekylærbiologen Michael Behe påvist i sin bok «Darwin’s Black Box», New York 1996.
Fra «Evolusjonslæren», et debattinnlegg av Jon Kvalbein, Vårt Land, onsdag 7. januar 2004.
Nelson [Paul A. Nelson, en av de ledende skikkelser innen Intelligent Design-bevegelsen i USA og assisterende professor i Vitenskap & religion ved Biola-universitetet i California] bruker Stonehenge som eksempel på teorien om ID [Intelligent Design].  Ingen vet hvem som reiste byggverket, og heller ikke når, hvorfor eller hvordan.  Men ingen vil si at det har reist seg selv.
— Kan man bruke samme resonnement om tilblivelsen av e.coli-bakterier? spør Nelson.
E.coli-bakteriens flageller er slik at ingen del og ingen kjemisk forbindelse kan fjernes uten at organismen kollapser.  Den kan heller ikke bygges opp del for del, men trenger alle deler på plass samtidig.
Dette kalles ikke-reduserbar kompleksitet, og er Darwins akilleshæl. […] fritt oversatt skrev Darwin at en organisme eller funksjon som var ikke-reduserbar ville være det eneste som kunne motbevise evolusjonsteorien.  Nelson og kollegene har hele arsenal med slike organismer.
— Naturen selv peker mot en designer, hevder han.
Fra «Vitenskap på jakt etter Gud», en artikkel av Kjell-Richard von Wachenfeldt i Vårt Land, mandag 25. september 2006, side 22-23.