Home/Temaer/Evolusjon/Evolusjon basert på design
Evolusjon basert på design 2017-02-05T07:27:13+00:00

EVOLUSJON

Design forklarer observasjoner darwinismen har problemer med å forklare

Evolusjon basert på design

Se også Design-argumentet

— Vi vet i dag at DNA fungerer ved hjelp av informasjon formidlet som digital koding. Denne informasjonen er typografisk, det vil si at rekkefølgen er sentral. Hva kreves for å oppnå endringer? Ny informasjon, som også er funksjonell. Og hva er forutsetningen for funksjonell informasjon? Intelligens. […] Slik utkrystalliserer [Stephen] Meyers sitt hovedbudskap […]. Han er en av moderne Intelligent Designs fremste talsmenn i dag. Han er forfatter av boken Signature in the Cell: DNA and the Evidence for Intelligent Design.
— Fra «Informasjonsrevolusjonen», en artikkel av Eivind Algrøy i avisen Dagen tirsdag 2. juli 2013, side 14-15.
Liv er informasjon, og forutsetter informasjon. Denne informasjonen finnes i DNA som danner en lang streng hvor livets bokstaver følger etter hverandre som perler på en snor. Menneskets DNA inneholder 3,2 milliarder slike bokstaver. Det enkleste liv vi kjenner, har 159,662 bokstaver. DNAs informasjon styrer alle livsprosessene, og må derfor være ytterst korrekt. Det betyr at rekkefølgen av DNAs bokstaver må være riktig for at de kan danne mening — med oppskrifter, beskjeder og instrukser.
Da dukker spørsmålet opp: Hvordan oppstod DNA? Hvor kommer DNAs informasjon fra? Svarene ID [Intelligent Design] gir er klare: Det er bare intelligent kausalitet som kan forklare DNA og den spesifiserte informasjonen vi finner der. Det rådende vitenskapelige syn er naturalisme, nemlig at DNA er oppstått ved rent tilfeldige ikke-styrte årsaker. Det er også det ledende synet til teistisk evolusjonisme, representert ved BioLogos og norske kristendarwinister.
Fra «Jeg vil gjeninnføre Gud som skaper», en artkkel av Kjell J. Tveter, prof. emeritus Dr.med., Vårt Land 6. februar 2015, side 27.

Før det tjuende århundre trodde de fleste vitenskapsmenn i Vesten at Gud skapte de levende vesener basert på design. Tro på Gud var vevd inn i samfunnsstrukturen i den vestlige sivilisasjon. Et livssyn preget av tro så på Gud som Skaper av vår verden. Den berømte teolog John Henry Newman sa: «Jeg tror på design fordi jeg tror på Gud; ikke på en Gud fordi jeg observerer design.»

Mange hevder at ideen om Intelligent Design er pseudovitenskap og en blanding av kortene ved at religiøs tro mikses inn i naturvitenskapen. Men slik er det ikke, og allerede Darwin anerkjente og diskuterte begrepet ID i sin korrespondanse med den kjente astronomen Sir John Herschel. I et av brevene skrevet i 1861 sier Darwin faktisk at: «Man kan ikke se på universet med alle dets livsformer og mennesket, uten å tro at alt er intelligent designet.» Dette til tross for at eksistensen av ondskap i verden syntes å peke i motsatt retning.
Fra «Tanken om Intelligent Design er slett ikke ny», et debattinnlegg av Steinar Thorvaldsen, professor ved Universitetet i Tromsø, avisen Dagen mandag 11. januar 2016, side 19.

I det attende og nittende århundre snudde enkelte tenkere opp ned på denne logikken ved å argumentere fra design til Guds eksistens. William Paley skrev i «Natural Theology» (1802) at en som gikk over heien og fant en klokke, ville innse at «dens forskjellige bestanddeler er utformet og satt sammen med et visst formål», og ville trekke slutningen at den var blitt designet av en urmaker. Paley brukte dette eksemplet for å forklare at de levende vesener er designet av Gud.

Jeg trenger ikke å kjenne bilkonstruktøren for å forstå hvordan en bil fungerer. […] Jeg kan teste kjøreegenskaper og motoreffekt, sikkerhetsutstyr og så videre. Men i det jeg skal snakke om hensikt, formål, mening og tilblivelse av de ulike delene og deres funksjon, så vil det være underlig å tale om dette uten å trekke inn konstruktøren. For det er jo han som har lagt inn hensikt, formål og mening i de ulike komponentene og satt dem sammen i sin form og tilpasset dem helheten, det er ikke noe komponentene har funnet på selv.
Vi kan vel tale om hvordan skaperverket fungerer uten å tale om Gud. Vi kan måle, ta prøver, søke å forstå funksjoner og sammenhenger. Vi kan lære oss om kroppens anatomi og organenes funksjon. Men i det vi skal si noe om hensikt, formål, mening og tilblivelse, så vil en metodisk agnostisisme være uttrykk for en metodisk vantro i forhold til Skaperen! Det ser vi i den moderne vitenskapen. Der taler man frimodig om hensikt, formål, mening og tilblivelse, men uten Gud. I stedet for Gud setter man evolusjonen, til tross for at man ikke finner grunnlag i forskningen for å tale om noen slik evolusjon.
— Fra «Akademi og bibelsyn», en kronikk av Per Bergene Holm, cand.theol., avisen Dagen tirsdag 3. desember 2013, side 23.