Home/Temaer/Evolusjon/Det antropiske prinsipp – 1/Det antropiske prinsipp – 2
Det antropiske prinsipp – 2 2017-02-07T15:54:46+00:00

EVOLUSJON

Universets konstanter måtte være utrolig finstemte for at vi skulle være til

Det antropiske prinsipp – 2

Det antropiske prinsipp forsvares av astrofysikeren Hubert Reeves, den kjente fysikeren Freeman Dyson og et økende antall vitenskapsmenn.  Ifølge dem ble universet programmert helt fra «The Big Bang» til å gi opphav til mennesket og bevisstheten.

Freeman Dyson

Freeman Dyson […] legger i en bok Disturbing the Universe blant annet vekt på de tallrike eksemplene på de mange fint justerte tilfeller av fysikalske og kjemiske konstanter i universet, størrelser som er akkurat slik at de gjør det mulig med liv på vår klode, men som man ikke har funnet andre steder i universet.
Spørsmålet han stiller er om disse har oppstått tilfeldig hos oss? […] Sagt på en annen måte: kan man vinne i Lotto igjen og igjen uten at det er noen som står bak og sørger for at de riktige tallene kommer opp? For det er summen av alle «lottogevinstene» som har gjort det mulig med et karbonbasert liv på vår klode. Og hadde en av alle disse mange «gevinstene» ikke vært der, ville alt vært forgjeves. Det er denne omveien til «bevis» og opphopning av indisier som kjernefysikeren og matematikeren Freeman Dyson vurderer og diskuterer i sin bok. Han slår fast at det er en matematisk umulighet at så mange fint justerte tilstander har oppstått tilfeldig.
Hadde vannstoffatomet ikke hatt sine helt spesielle egenskaper, men oppført seg som for eksempel surstoff eller jern, ville vi ikke hatt fritt vannstoff, noe som er en forutsetning for at sola i milliarder av år har og vil fortsette å utvikle varme gjennom termonukleare reaksjoner. Og hadde den «attraktive kraften» i vannstoffatomets kjerne vært svakere, ville vannstoff hatt helt andre egenskaper og vi ville hverken hatt flytende vann eller tyngre elementer.
Fra «Gud er tilbake», en kronikk av Øivind Hansen, pensjonert lege, Halden, Vårt Land mandag 29. april 2013, side 23.

Paul Davies - The MInd of God

Fysikeren Paul Davies uttrykte det på denne måten i The Mind of God:  «Langt fra å vise mennesket som et omstendighetsprodukt av blinde fysiske krefter, antyder vitenskapen at eksistensen av bevisste organismer er et av universets fundamentale egenskaper.  Vi er blitt skrevet inn i naturens lover på en dyptgående og — tror jeg — intelligent måte.»

Big Bang. Denne hendelsen er spesiell på mange måter. Det er egentlig ikke til å forstå at vi i det hele tatt kunne bli til.
Det mest sannsynlige resultat av Big Bang ville være at det ble dannet gasser som ville være ute av stand til å danne de grunnstoffer som er byggesteiner for selve kosmos. Big bang skulle egentlig føre til 90 prosent hydrogen og 10 prosent helium. […] Hadde det bare blitt gasser av det store smellet, ville vi ikke hatt fast materie, og altet ville bestå av flyktige gasspartikler. Man har funnet ut at langt mer enn 100 naturkonstanter måtte være eksakt på det nivået de er, for at kloder overhodet skulle kunne eksistere, og for at vår jord skulle gi betingelser for liv.
Noen eksempler kan nevnes: Vi vet alle at like poler på magneter frastøter hverandre, og at ulike poler tiltrekker hverandre. Atomkjerner i alle grunnstoffer inneholder + ladede partikler (protoner). De burde jo frastøte hverandre og fly fra hverandre slik at det ble umulig å danne grunnstoffer. Men partiklene holdes på plass av den sterke kjernekraft som har den helt riktige størrelse som gjør oppbygging av atomer mulig. Det minste avvik til den ene eller andre side av størrelsen på denne kraften ville gjøre dette umulig. Hvordan kunne denne kraften få akkurat den helt riktige størrelse?
Det er enda mer å undre seg over: Elektronene som går i baner rundt atomkjernen er – ladet. Hvorfor smelter da ikke protoner som er + ladet sammen med elektronene? Hva er det som gjør at elektroner kan rotere rundt kjernen i forskjellige baner? Hvorfor hopper ikke de ytterste elektronene inn til banen innenfor? Hva er det som holder dem på plass? Hvor kom alle de partiklene fra som gjør slike usannsynlige forhold mulig?
Den engelske astrofysikeren Roger Penrose har funnet at forholdet mellom masse og energi i begynnelsesøyeblikket måtte være så nøyaktig at vi mangler forutsetninger for å forstå det. Tallet for det er 10 opphøyd i minus 1230. Og igjen må vi kunne spørre: Hvordan i all verden var det mulig?
Dette har gitt grunnlag for refleksjoner. Hvordan kan et kjempesmell av slike dimensjoner skje innenfor slike kritiske grenser for en stor rekke naturkonstanter? Da astronomen og matematikeren Sir Fred Hoyle gjorde disse oppdagelser ved sine beregninger, ble han så rystet at han måtte skifte livssyn. Han hadde vært en erklært ateist, men han innså at det måtte ha vært en overordnet styring av begynnelsesprosessen.[…] Siden det helt usannsynlige likevel har skjedd at vår jord er blitt til med betingelser for liv slik vi kjenner det, inkludert mennesket, var det da allerede i begynnelsesøyeblikket en plan for mennesket? Dette kalles det antropiske prinsipp. Antropos er gresk og betyr menneske. Er menneskets eksistens det overordnede formål i hele universet?
— «Universets fininnstilling», en kronikk av Kjell J. Tveter (professor i medisin), Origo Norge, i avisen Dagen torsdag 22. desember 2011, side 19.