Home/Temaer/Evolusjon/Design og hvordan vi ble til
Design og hvordan vi ble til 2017-02-06T18:00:04+00:00

EVOLUSJON

En langt bedre forklaring enn en darwinisme fullstendig basert på tilfeldigheter

Designteori og hvordan vi ble til — de nødvendige forutsetninger

Nødvendigheten av mengder med organismer blir enda tydeligere når vi forsøker å forstå hvor mange mennesker kom til verden på det som opprinnelig var en livløs planet. Selv om det ikke er enighet blant paleogeologer om de atmosfæriske forhold på en primitiv jord, var forholdene ganske sikkert forskjellig fra dagens. De første organismer må ha vært i stand til å ikke bare overleve under slike forhold, men å omforme dem til omgivelser mer egnet til menneskelig liv.

Primitive organismer måtte med andre ord bane veien for de stabile økosystemer vi finner i dag. En gold planet måtte bli en hage. Jordsmonn som inneholdt organiske næringsstoffer for landplanter, måtte produseres. For å bruke dagens terminologi innen biologi ble økologiske nisjer fylt av organismer tilpasset overlevelse under de rådende forhold. Disse organismene omformet så forholdene, og andre levende vesener tok over.

Å skape egnede omgivelser med næringsrik mat var nødvendig, men mer måtte til. Noen tror at de første mennesker ble skapt som fullt voksne. Men selv om vi ser bort fra de psykologiske faktorer, og begrenser oss til de fysiske, er fødsel og vekst viktige aspekter ved menneskene, slik vi kjenner dem. En skapning som begynner livet uten å først ha gått gjennom fødsel og barndom, ville være så ulik oss at vi ikke kunne betrakte vedkommende som fullt og helt menneskelig, uansett hvor stor overfladisk likhet det måtte være. Og fordi spedbarn er fullstendig avhengige av andre for å overleve den første tiden, må dyr i stand til å ta seg av de første menneskebarna ha vært en nødvendig del av den opprinnelige plan.

Spedbarn trenger melk for å overleve og vokse. Derfor måtte pattedyr eksistere før mennesket ble til. Og ikke hvilke som helst pattedyr. Den første menneskebaby måtte antagelig ha blitt oppfostret av en skapning den lignet sterkt på – en menneskelignende primat. Også denne skapningen kunne bare ha blitt oppfostret av en skapning som sto mellom den som den tok seg av, og et mer primitivt pattedyr. En plan som ville føre frem til menneskets tilblivelse, måtte ha inkludert noe som ligner på rekken av prehistoriske skapninger vi finner blant fossilfunnene.

Et lignende resonnement kan brukes om tidligere episoder av de levende organismers historie. Akkurat som pattedyr nødvendigvis må ha dukket opp før de første mennesker, må antageligvis pattedyrlignende krypdyr ha vært nødvendige for at de første pattedyr skulle bli til. Slik kan vi gå enda lenger tilbake. Tilblivelsen av mennesket avhang av en gradvis utvikling av skapninger, som mer og mer lignet på oss.

Selv om denne gradvise utviklingen på overflaten ligner på forestillingen Darwin hadde om felles avstamning, blir design-teori forskjellig fra darwinisme ved å hevde at forløperne ikke nødvendigvis er biologiske forfedre, men bare de som sørget for den nødvendige næring og beskyttelse. Suksessive organismer er «i slekt med hverandre» i den forstand at de representerer planlagte stadier i de levende organismers historie. De er imidlertid ikke genetisk i slekt med hverandre som forfedre og etterkommere. En planlagt artsuksesjon krever ikke de utallige overgangsformer som Darwin forutsa. Design-teori rimer bedre med de store sprangene blant fossilfunnene enn darwinisme.

Design-teori er bedre egnet enn darwinisme til å forklare homologi. Ifølge Darwin ligner egenskaper hos forskjellige organismer strukturelt på hverandre (er homologe) fordi de er arvet fra en felles stamart. Sier vi at homologe egenskaper er nedarvet biologisk, tilskriver vi dem en større likhet enn de egentlig har, ettersom de da blir til fra lignende gener eller utviklingsbaner. Dét stemmer imidlertid ikke overens med genetiske og embryologiske funn. Fra et design-synspunkt eksisterer homologe egenskaper (i hvert fall delvis) fordi nye organismer trenger å bli beskyttet og ernært av organismer som ligner dem en del. Men homologe egenskaper trenger ikke bli produsert av lignende gener eller utviklingsbaner. Det er nemlig ikke nødvendig å insistere på den mekanistiske kontinuitet som Darwins felles avstamning forutsetter.

Et design-synspunkt på de levende organismers historie kan vise seg å forklare det biologiske bevismateriale bedre enn hva Darwins evolusjonslære er i stand til. Utover å insistere på at det er for at den skal overleve, greier darwinismen f eks ikke å angi nærmere hvorfor en hvilken som helst organisme eksisterer. Men i design-teori er mange forskjellige skapninger — f.eks. grønne planter og menneskelignende primater — nødvendige forutsetninger for menneskelig liv. Et design-synspunkt forutsetter gradvise utviklingsstadier i de levende organismers historie, slik vi ser blant fossilfunnene, men forutsier ikke, i motsetning til Darwins teori, utallige overgangsformer som ikke eksisterer. Design-teori indikerer også at homologe egenskaper eksisterer, slik at visse organismer kan forberede for andre som er ment å komme etter dem. I motsetning til darwinismen medfører ikke design-teori at homologe egenskaper er produsert av lignende gener eller utviklingsbaner. Design-teori kommer dermed ikke i konflikt med alt bevismaterialet.

Denne analysen, selv om den bare er en foreløpig utgave og kommer til å bli revidert, demonstrerer at et design-synspunkt får store implikasjoner for vår forståelse av de biologiske fakta. Etter hvert som vi får større kunnskap om økologi og menneskets fysiologi, og denne analysen blir forbedret og utvidet, vil mer detaljerte implikasjoner bli lagt for dagen. Slik kan et design-synspunkt etter hvert gi oss en detaljert forklaring av de levende organismers historie, som er mer i tråd med bevismaterialet enn Darwins teori. Dermed vil vi få et rammeverk for mer fruktbare forskningsprogrammer innen biologi.