Home/Temaer/Evolusjon/Den mitokondriske Eva
Den mitokondriske Eva 2017-02-07T18:05:06+00:00

EVOLUSJON

Moderne vitenskap hevder at vi alle stammer fra en felles mor

Den mitokondriske Eva

Ved hjelp av mitokondrisk DNA har man blant annet vist at vi alle stammer fra Afrika, og fra en opprinnelig Ur-Eva og en Ur-Adam.
— Fra «Eldgammelt nytt», en vitenskapsartikkel av Bjørn Vassnes, vitenskapsjournalist, Klassekampen torsdag 19. desember 2013, side 12-13.

Evolusjonistenes, lamarckistenes, darwinistenes og ny-darwinistenes teorier har fått oss til å bli vant til å betrakte ideen om at menneskeheten kommer fra et opprinnelig par — Adam og Eva ifølge kristendom, islam og jødedom — som en ren myte. Antropologer har for eksempel lenge hevdet at de forskjellige rasene hadde en mer eller mindre uavhengig opprinnelse. I dag har imidlertid genetikere funnet at det bare er små forskjeller mellom rasene. Store fremskritt innen genetisk forskning har gjort at rasebegrepet, som tidligere dominerte europeisk tenkning, har mistet sin betydning. Hele menneskeheten er én enestående rase, noe som åpner for å tenke seg at vi alle har et felles opphav.

Før fremveksten av genetikk, i de litt over hundre årene etter at Darwin kom med sin evolusjonsteori, har vitenskapsmenn hovedsakelig basert sin søken etter de første mennesker — eller det manglende mellomledd mellom aper og mennesker — på eldgamle beinrester som er blitt gravd fram. Man målte størrelsen på hodeskallen og fasongen på skjelettet. Neandertalmennesket funnet i en hule i Tyskland, Cro Magnon-mennesket, Javamennesket, Pekingmennesket og Lucy funnet i den etiopiske ørken i 1974 er alle eksempler på dette. Men å dra konklusjoner fra slike gamle knokler byr på mange usikkerhetsfaktorer og kan på ingen måte gi oss sikre svar om de tidligste mennesker.

I 1970-årene frembrakte utviklingen innen genetikken klare indikasjoner på at menneskeheten — alle raser inkludert — kommer fra en liten gruppe av Homo sapiens. Det er stor enighet om at denne gruppen levde i Øst-Afrika eller Midtøsten for ca. 200 000 år siden. Det vil si omtrent det samme som å anta eksistensen av en felles stamfar.

Mitokondrisk EvaI 1988 ble hypotesen om en enkel rot forsvart av et team av amerikanske genetikere ved Universitetet i California, Berkeley. Disse genetikerne, Allan Wilson og Rebecca Cann, og biologen Mark Stoneking, samlet DNA fra livmoren til 147 kvinner fra hele verden. De brukte ikke DNA fra cellekjernen, men fra cellens mitokondria, som fungerer som små «kraftverk» i cellene og forsyner cellene med energi. Mitokondriene fra sædcellen blir utestengt når den trenger inn i egget. Derfor får vi mitokondrisk DNA i arv utelukkende fra vår mor. Det er således ikke en blanding av begge foreldrenes gener, slik DNA fra cellekjernen er. Derfor egner mitokondrisk DNA seg meget godt til å spore ens slekt bakover. I motsetning til cellekjernens DNA blir ikke mitokondrisk DNA utsatt for store forandringer hver eneste generasjon, men holder seg konstant. Forskere har regnet ut hvor lang tid det tar før det oppstår forandringer i arvestoffet i mitokondriene. Man anslår at det bare forandrer seg 2 – 4 prosent over en million år. Ved å finne ut hvor stor genetisk avstand det er mellom folkegrupper kan man regne ut hvor lenge det er siden de må ha hatt en felles mor. Forskerne fant ut at de største forskjellene mellom befolkningsgrupper finner vi i Afrika. Derfor begynte sannsynligvis menneskeslekten et sted i Afrika. Genetikere hevder således at vi alle stammer fra en felles mor, som de kaller den mitokondriske Eva, og som de påstår må ha levd i Afrika for ca. 200 000 år siden. Denne teorien er forklart i Michael H. Brown, The Search for Eve: Have Scientists Found the Mother of Us All? (New York, Harper & Row, 1990).

Observasjoner av mitokondriene i kaniner har ledet noen biologer til å konkludere med at alle kaninene i verden stammer fra den samme hunnkaninen. Den samme metoden er blitt anvendt på mennesket. Etter å ha identifisert de forskjellige mutasjonene som den genetiske informasjonen i mitokondriene må ha gjennomgått, forsøkte genetikere å gjenoppbygge den sannsynlige matriarkalske arvelinjen til menneskeheten og kom frem til, basert på data de hadde samlet inn, at den enkleste hypotesen — den som vitenskapsmenn alltid foretrekker — er at alle mennesker kommer fra én kvinne. De antar at hun levde i Afrika for mellom 150 000 og 300 000 år siden. De døpte denne kvinnen for «Den mitokondriske Eva», men hun er kjent i Frankrike ved navnet «Den svarte Eva», på grunn av hennes antatte afrikanske opprinnelse. Det er innlysende at selv om genetikere for øyeblikket ikke har noe direkte middel for å spore tilbake til den faderlige kilden, innebærer det eksistensen av en enestående opprinnelig far, med mindre Eva fikk barn med flere seksualpartnere. Hypotesen om en mitokondrisk Eva er omdiskutert i den genetiske verden, og det er vanskelig å forutse dens fremtid, men man kan i alle fall slutte seg til det følgende: Ideen om at menneskeheten kommer fra et opprinnelig menneskepar er i høyeste grad en vitenskapelig hypotese, og de eneste som ler av den, vil være de fullstendig uvitende.

Mer om evolusjon