EVOLUSJON

Darwinismen tar bort moralens utgangspunkt

Darwinismen i grell kontrast til en høyere mening med livet

Det er viktig å innse at et darwinistisk syn får implikasjoner ikke bare for faget biologi, men for tilværelsen generelt. Darwinismen hevder at alt blir styrt av tilfeldigheter, og at liv oppsto av seg selv på grunn av tilfeldigheter. Da mister man med en gang Gud av syne og i tillegg at det er en høyere mening med livet. Dermed blir det fritt fram for alle til selv å bestemme hva slags mening man skal gi tilværelsen. Selvsagt må vi alle gjøre livet så meningsfylt som mulig, men uten å se hva som er den høyere mening, går man seg lett vill. Det blir som å gå på måfå. Uten kompass, noe som viser retningen, blir det meget vanskelig å finne fram  gjennom livets labyrinter.

For evolusjonsteorien handler ikke bare om naturvitenskap, den handler vel så mye om hva mennesket er og moralens utgangspunkt, det er en teori som legger klare føringer på livet selv […] For det er viktig å være klar over at evolusjonen har moralske konsekvenser […] Husk at uten gud er det meningsløst å snakke om en felles moral. En felles moralsk standard forutsetter en moralsk skaper, uten en slik skaper vil enhver påstand om moralsk fordervelige handlinger bli meningsløse. Da kan vi ikke klandre nazistene for at de var på sitt nivå i sin evolusjonære utvikling, på samme måte som vi ikke kan si at en moralsk standard er bedre enn en annen, for evolusjonen kan ikke peke på et mål eller ideal der fremme. Evolusjonen kan ikke si annet enn at det som eksisterer, det eksisterer, og det som eksisterer er like moralsk holdbart som alt annet. Det som betyr noe i et evolusjonært perspektiv, er mennneskets evne til å overleve, og dersom den kampen innebærer vold, kan ikke vi moralisere over det.
– Fra «Evolusjonsteorien handler ikke bare om naturvitenskap», en kronikk av Kjell Skartveit, samfunnsviter, avisen Dagen mandag 3. oktober 2016, side 19.