Home/Temaer/Evolusjon
Evolusjon 2017-08-28T21:31:59+00:00

Darwinismen er en dogmatisk tro

Darwinismen er ikke en testbar teori. Derfor kan den selvsagt ikke kalles vitenskapelig. Det er umulig å teste vitenskapelig en utvikling som skal ha funnet sted over millioner av år. Dermed forstår vi at darwinismen kun er en teori man har lov til å tro på, men ikke noe mer. Guds eksistens lar seg vanskelig bevise. Det samme kan sies om Darwins lære. Den amerikanske molekylærbiologen Jonathan Wells tar dette et skritt videre og sier:

«Darwinismen er ikke en vitenskapelig teori, men en materialistisk skapelsesmyte som utgir seg for å være vitenskap. Darwinismen er først og fremst et våpen mot religion – spesielt tradisjonell kristendom.»

 

Den darwinistiske tro Hva vitenskapen sier
Alt liv, i alt sitt mangfold, stammer fra en felles urcelle. Liv er uhyre komplekst. Sannsynligheten for at et protein blir til tilfeldig, skal visstnok være astronomiske 1077. Det betyr at sjansen er tilnærmet null. Det kreves informasjon for at liv skal skapes. Gener er informasjonsbærende. De representerer noe materielt, men selve informasjonen er immateriell og usynlig. Eneste kilde til den komplekse informasjonen vi finner i genene, kan være en intelligens. Les mer
Fra denne urcellen har det skjedd en gradvis utvikling (evolusjon) i ørsmå skritt. Evolusjonen har fulgt en meget uregelmessig kurs. For omkring seks hundre millioner år siden oppsto det en betydelig økning i antallet av levende organismer. Denne økningen er så plutselig at paleontologer ikke nøler med å snakke om «Det kambriske big bang». Les mer
Det som driver evolusjonen fremover, er spontane mutasjoner, dvs, tilfeldige endringer i arvematerialet. På grunn av disse endringene finner det sted det Darwin kalte «et naturlig utvalg», der individene mest tilpasset overlever (survival of the fittest) og gir genene sine videre til neste generasjon. DNA er et ekstremt komplekst molekyl. Det er fullstendig i motsetning til alt vi vet om overføring av informasjon, at tilfeldige mutasjoner kan tilføre informasjon inn i DNA. Les mer
Det finnes ingen høyere hensikt med utviklingen (evolusjonen). Alt er basert på tilfeldigheter. Også mennesket er blitt til på grunn av tilfeldigheter. Derfor skiller ikke mennesket seg ut fra dyrene. Vi mennesker er vesensforskjellige fra andre levende skapninger i og med at det bare er vi som kan utvikle komplekse vitenskapelige teorier, produsere flotte kunstverker og en avansert sivilisasjon.

Vi må forstå at selv om det er blitt gjort en enorm mengde med fossilfunn, bekrefter disse på ingen måte at det har funnet sted en gradvis utvikling mellom artene, slik darwinismen hevder. Tvert imot viser den kambriske eksplosjon at det plutselig dukket opp et stort antall nye komplekse organismer i en relativt kort periode mellom 543 og 530 millioner år siden. I tiden før det, i ediacara, fantes det kun meget enkle organismer, for det meste encellede. Alle de større dyregruppene (phyla) dukket opp i kambrium.

Et annet stort problem for darwinismen er det manglende mellomledd. Darwins lære er ute av stand til å forklare diskontinuiteten man finner mellom artene. Evolusjonen skal ha funnet sted basert på ørsmå mutasjoner, altså på en kontinuerlig måte. Men i virkelighetens verden finner man ingen slik kontinuitet. Fossilene støtter ikke Darwins tese. De viser tvert imot at mange arter oppsto plutselig. Man har ikke funnet noe spor av den progressive evolusjon Darwin forfektet.

Tilfeldige endringer fører til degenerasjon (korrupsjon). Det er vanskelig å se hvordan det fører til økt kompleksitet. Alle områder av vitenskapen har uløste problemer. Darwinismen er først og fremst et forskningsprogram.

Les videre