///Satt i system – 1
Satt i system – 1 2017-01-24T16:01:42+00:00

Det ondes problem

Det onde satt i system 1

Ifølge de abrahamske religioners forklaring av det ondes opprinnelse kom djevelskapen inn i verden da det kun fantes noen få mennesker her på jorden. Men etter hvert som det ble flere og flere mennesker, og de spredte seg rundt om i verden, spredte også ondskapen seg. Og ikke bare det: den ble stadig mer utspekulert og grusom. I tiden vi lever i nå, er vi vitne til mektige og velorganiserte krefter med en tydelig uttrykt målsetting om å overta hele verden. Totalitære ideologier som nazisme, fascisme, kommunisme og islamisme er gode eksempler på dette.

For det er nettopp den radikale voldsutøvelsen som kjennetegner Hitler og nazismen. Ian Kershaw [britisk historiker, verdens ledende autoritet på Hitler og Nazi-Tyskland] […] har gitt tydelig dokumentasjon på at Hitler aldri pyntet på sine ambisjoner om å innføre statlig rasehygiene, underlegge seg folkeslag gjennom barbarisk krigføring, ekspandere og styrke det tredje rike gjennom slavedrift, begå storstilt etnisk rensing. Alt dette rettferdiggjort av et før-kulturelt «den sterkestes rett».
Hitlers «mål» var altså ondskap i sin reneste form, helt uavhengig av hans evne til å trollbinde det tyske folk.
– Fra «Knausgårds Hitler», et debattinnlegg av Hein Berdinesen, ph.d. i filosofi, Klassekampen onsdag 25. mai 2016, side 23.

 

John GrayAvishai MargalitI sin banebrytende bok om kompromisser skiller den israelske filosofen Avishai Margalit mellom regimer som hviler på grusomhet og ydmykelse, som mange har gjort gjennom historien, og de som går skrittet videre ved å utelukke bestemte kategorier av mennesker fra alle moralske hensyn, hvor Nazi-Tyskland er erkeeksempelet. Margilatis skille er ikke kvantitativt — det tar ikke med antallet ofre — men kategorisk: Den nazistiske rasismen skapte et uforanderlig hierarki, hvor det ikke kunne eksistere felles moralske forpliktelser. […] Ved å stemple det meste av menneskeheten som undermennesker avviste nazismen moralen selv.
Det bør ikke være noen tvil om at nazistene er i en klasse for seg. Ikke noe annet regime har iverksatt noe sammenlignbart prosjekt for systematisk utryddelse. Fra begynnelsen av det sovjetiske systemet fantes det leirer der det var vanskelig å slippe ut i live. […] Vurdert ut fra Margalits begreper var […] også Sovjetunionen involvert i radikal ondskap. Den sovjetiske staten gjennomførte systematisk utelukking fra samfunnet av såkalt «tidligere personer» — en gruppe som omfattet de som levde av kapitalinntekter, geistlige fra alle religioner og tsaristiske embetsmenn — og som ble nektet borgerrettigheter, fikk forbud mot å søke offentlig ansettelse og fikk en begrenset adgang til rasjoneringssystemet. Mange døde av sult eller ble sendt i leirer, hvor de omkom av overanstrengelse, underernæring og brutal behandling.
Betraktet som bred moralsk kategori er det Margalit definerer som radikal ondskap, ikke så ualminnelig. Folkemordet på hereroene i Tysk Sydvestafrika (nå Namibia) i begynnelsen av 1900-tallet ble gjennomført på bakgrunn av en pseudovitenskapelig, rasistisk ideologi som benektet afrikaneres menneskelighet. […] Det institusjonelle slaveriet i USA før borgerkrigen og i Sør-Afrika under apartheid hvilte på liknende benektelser. Mange forskjellige samfunn, til mange tider og på mange steder, har blitt fratatt moralsk status fra noen av sine undersåtter. Det å benekte andres menneskelighet — på den ene eller andre måten — ser ut til å være en universell egenskap. […] Men ser vi bort fra det at de bruker dem til reklame på internett, er ikke de grusomhetene IS begår veldig forskjellige fra det som har skjedd i mange andre konfliktsituasjoner. Mord på fanger, massedrap og systematisk voldtekt har bare i de siste årene blitt brukt som våpen i det tidligere Jogoslavia, Tsjetsjenia, Rwanda og Kongo.
— Fra «Sannheten om det onde», et essay av John Gray, britisk filosof, i Klassekampen tirsdag 18. november 2014, side 12-16.