Det ondes opprinnelse – 3 2017-01-24T08:28:54+00:00

Det ondes problem

Det ondes opprinnelse 3

For det tredje hadde den første mann og kvinne en uhyre viktig oppgave i og med at de som sagt var opphavet til hele menneskeslekten. Fordi de falt, ble hele verden ond. Det ble til og med så ille at Gud ifølge 1. Mosebok angret at han hadde skapt menneskene. Under slike omstendigheter kan det selvsagt virke som om ånden er fanget i en ond fysisk virkelighet, der det onde rår. Paulus uttrykte dette ganske treffende: «Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» (Rom 7,21-24). Denne indre motsetningen i mennesket kan bare forstås fullt ut når vi forstår symbolikken i syndefallsberetningen. Opprøret mot Gud var åpenbart av en seksuell karakter i og med at menneskene plutselig ble bevisst at de var nakne, og derfor begynte å dekke til sine kjønnsdeler. Livet som ble skapt, og arvelinjen som ble til på grunn av en kjærlighet preget av synden som kom inn i verden, er noe som går i arv fra generasjon til generasjon. Alle blir unnfanget og født som en del av den falne adamske arvelinjen. Derfor snakker Paulus om «denne dødens kropp». Derfor finner vi begrepet «gjenfødelse» i forskjellige religioner. Man blir født inn i en ond verden, men ønsker å unnslippe den og få et nytt liv i en bedre verden.

For det fjerde skjønner man at selv om det er mange symboler i syndefallsberetningen, var likevel opprøret mot Gud noe høyst virkelig, en historisk begivenhet som fikk enorme konsekvenser. All ondskapen som spredte seg etter hvert, var likeledes noe høyst virkelig, som ikke bare kunne bortforklares som det godes fravær.

Kanskje klarer den britiske filosofen Anthony Grayling å fange inn noe vesentlig med det begrepet han mener best kjennetegner Fritzls handlemåte: Moralsk sinnssykdom. [Josef Fritzl voldtok sin datter først i 1977 da hun var 11 år. Fra 1984-2008 sperret han henne inne i kjelleren i Amstetten, Østerrike, og voldtok henne gang på gang. Hun fødte sju barn med ham som far]
«Sinnssyk» er ikke lenger noen gangbar medisinsk term. Moralsk sinnssykdom har ingen plass i det juridiske vokabular.
Grayling forsvarer likevel sitt begrep med at Fritzl ikke ville innordne seg og handle i tråd med moralske normer som han både kjenner til og fullt ut forstår. Han er forstyrret, men likevel et eksempel på en person som med åpent sinn, fullt bevisst og gjennom egne valg avviser moralsk normalitet.
Grayling mener Fritzls moralske sinnssykdom ikke er så enestående som vi kanskje skulle ønske oss, og at det ikke bare slår ut på individplan. Nazistenes folkemord kan også betraktes som utslag av massiv, moralsk sinnssykdom, det samme kan systematiske voldtekter av kvinner og barn i dagens Kongo. […] moralsk sinnssykdom går som en mørk skygge gjennom historien, mener Grayling.
   — Fra «Kongerike i en kjeller», en kommentar av Per Anders Madsen, redaktør, Aftenposten lørdag 14. mars 2009, kulturseksjonen side 3.
Det er uten tvil mulig å være alvorlig mentalt syk uten å utføre kriminelle eller ondskapsfulle handlinger, men er det motsatte mulig: Er det mulig å utføre svært ondskapsfulle og menneskefiendtlige handlinger uten å være mentalt syk? […] Og selv om spørsmålet er blitt svært aktuelt i saken mot Anders Behring Breivik, aktualiserer det en tematikk som går langt tilbake i tid. Hva er ondskapens opprinnelse?
Er mennesker som utfører onde handlinger onde av natur — og derfor ute av stand til å gjøre noe annet enn ondt — eller velger de ondskapen av egen fri vilje? En tanke som har stått sentralt innenfor så vel filosofien som teologien er at mennesker i utgangspunktet verken er gode eller onde — men de er i stand til å velge både gode og onde handlinger.
Opp gjennom historien har ondskap derfor blitt knyttet opp til menneskets frihet: Mennesker har frihet til å velge det onde — de må ikke velge det, men de kan. Derfor kan de også holdes moralsk og juridisk ansvarlig for sine handlinger. De kunne ha valgt å ikke gjøre det onde.
Fra «Om ondskap blir sykdom», en kronikk av Einar Øverenget, filosof, Humanistisk akademi, Vårt Land lørdag 21. juli 2012, side 32 – 33.

Men det store spørsmålet er selvsagt hvorfor den allmektige Gud ikke var i stand til å forhindre syndefallet , eller det ondes inntreden i den gode verden han hadde skapt.

Her er vi unektelig tilbake til spørsmålet om Guds allmektighet.

Les videre

Se videoen «Det ondes problem»     Se videoen «Det ondes opprinnelse»