Det ondes opprinnelse – 2 2017-01-24T08:22:47+00:00

Det ondes problem

Det ondes opprinnelse – 2

Se videoen «Det ondes opprinnelse»

 

For det andre var overmot en del av årsaken til at Lucifer gjorde opprør mot Gud. Lucifer ville gjerne fortsette å ha den samme sentrale posisjon han hele tiden hadde hatt, selv etter at Gud skapte mennesket til å forvalte verden. I den nye situasjonen som oppsto da mennesket dukket opp, skulle Lucifer ikke bare ha tjent Gud, men også menneskene. Det var sjalusien han da følte, som ble kimen til hans opprør.

Åndelig hovmod i en eller annen form er også et tema man finner beskrevet som et kjerneproblem i alle de store verdensreligionene. […] Også i islam er dette et tema. Det fortelles at Satan eller også Iblis en gang var et ildsvesen på nivå med englene. Man han led av hybris og nektet å anerkjenne Guds påbud om at Adam var Guds største skapelse. Iblis mente han selv var bedre enn Adam. Derfor ble han kastet ut av himmelen. I denne fortellingen er åndelig hovmod eller hybris knyttet direkte opp til det ondes problem, som en forklaring på hvordan det onde kom inn i verden.
Fra «Åndelig hovmod», en kronikk av Helene Næss, religionshistoriker, Klassekampen torsdag 11. juli 2013, side 3.
Det har vært en entydig forståelse av forholdet til homofil praksis i en samlet kristenhet gjennom 2000 år. Det hører med til modernitetens hybris at en nå mener seg å vite bedre enn apostler og profeter, og dermed anser seg kvalifisert til å lese korrektur på Den hellige skrift.
— Fra «Retorikk og kirkevalg», en kronikk av Jan Bygstad, prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn i Bergen, avisen Dagen tirsdag 6. oktober 2015, side 20-21.
Flere og flere er begynt å innse at samfunnsfilosofien konstruktivisme er et tydelig uttrykk for modernitetens hybris.
Motpolen til positivismen ble konstruktivisme. Konstruktivistene mente at det ikke finnes noen objektiv virkelighet, virkeligheten er konstruert og da kan man jo bare velge den man liker. Konstruktivismen ga samfunnsforskningen et fortjent rykte som ren politikk. Dette satte både kunnskapsproduksjonen og forskningens anseelse tilbake.
– Fra «Moralsk og faglig samrøre», en artikkel av Kristian Gundersen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Aftenposten torsdag 26. mai 2016, del 2, side 11.
Grådighet og ondskap skildres godt av J.K. Rowling i bøkene om Harry Potter. Den onde, Voldemort […] mangler evne til å ta imot; elske. Han stiller seg utenfor alle fellesskap han ikke kan kontrollere.
Han er misunnelig på andres forbindelse med virkeligheten, en forbindelse bare kjærlighetsforhold gir; kjærlighet til verden, til livet, til andre mennesker. Den grådige er fattig og tom, bærer ikke, men må eie og ha mer og mer, penger, ting og andres liv. Andre mennesker er midler for ham. Han søker makt over dem. Levende eller døde. Kjøpt og betalt. Truet. Underkuet. Vel, dere skjønner.
Grådighet kan føre til en form for ondskap. Det handler om å eie for å skjule seg, og herske; heve seg over andre. Det handler om å være uten takk, et tomt sluk, uten evne til å hengi seg og kjenne ansvar.
      — Fra «De onde heltene», en kronikk av Gerd Kvanvig, forfatter, Oslo, Aftenposten, kulturseksjonen side 4, søndag 10. oktober 2010.
Også Søren Kierkegaard forsøker å analysere psykologien bak onde handlinger:

Behring BreivikBin LadenSøren Kierkegaard har i sin analyse av fortvilelsen beskrevet «den demoniske»: en innesluttet person som i hat mot hele verden vender det gode til noe ondt og motsatt. Den demoniske har ikke bruk for noen hjelp, og aller minst av Gud, men vil i stedet skape sin egen virkelighet der han er overlegen alt og alle. En slik type virkelighet er det som reproduseres i Behring Breiviks og mange av de høyreekstreme miljøenes politiske mytologi. Dette har de til felles med den bevegelsen de hevder å bekjempe. Al-Qaida og lignende islamistiske miljøer bygger også opp en ny mytologi og voldsideologi basert på løsrevne forestillinger om jihad, martyrdom og et verdensomspennende kalifat.
Fra «Korstog mot hellig krig», en kronikk av Marius Timmann Mjaaland, forsker, filosof og teolog, Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo, Aftenposten, morgenutgaven onsdag 28. september 2011, kulturseksjonen side 4.

Les mer om holdninger som minner sterkt om hybris i Fra ateisme til en lære som forkaster moralske normer.

Les videre