Alt er ikke opp til Gud – 2 2017-01-24T16:48:48+00:00

Det ondes problem

Alt er ikke opp til Gud 2

Calvins lære om dobbelt forutbestemmelse er ytterst problematisk […]. Læren innebærer at Gud i sin allmakt og allvitenhet har forutbestemt alle menneskers evige skjebne: De som blir frelst, er forutbestemt til det, og de som går fortapt, er forutbestemt til det. Jesus døde i henhold til denne lære ikke for alle mennesker, men kun for de forutbestemte — for «Guds folk» […]. Det som avgjør hvorvidt mennesket blir frelst eller ei, er ene og alene Guds allmektige vilje.
    — Fra «Calvinisme og luthersk tro», en kronikk av Jan Bygstad, prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Bergen, avisen Dagen onsdag 15. mai 2013, side 23.
I den lutherske tro og bekjennelse fastholdes det paradoksale i Bibelens budskap […]: Både avvises talen om en fri vilje hos mennesket i frelsessaken, idet frelsen er noe som er Guds verk alene. På den annen side fastholdes det med Skriften at om et menneske går fortapt, er dette menneskets eget valg og skyld. Sagt populært: Mennesket kan ikke si «ja» til frelsen, men kan si «nei». Frelsen er Guds verk alene, fortapelsen menneskets ansvar alene. Denne paradoksalitet er ikke mulig å få til å gå opp i en enkelt rasjonell formel.
— Fra «Calvinisme og luthersk tro», en kronikk av Jan Bygstad, prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Bergen, avisen Dagen onsdag 15. mai 2013, side 23.
Dietrich Bonhoeffers bok Etterfølgelse (Luther forlag) er nylig utgitt på norsk og har igjen aktualisert begrepet «billig nåde». Oversetter Knut Grønvik skriver i forordet: «Bonhoeffer langer i innledningen ut en bredside mot `den billige nåden´, et begrep som er blitt stående og blir flittig sitert. Det han sikter til, er nåde til nedsatt pris, nåde som rettferdiggjørelse av synden, ikke synderen, nåde som forhåndsgodkjenning av et gudløst liv vi ikke engang har til hensikt å endre.» […] Vår kristendom er blitt kraftløs, retningsløs og uinteressant. […] Den billige nåden har ikke åpnet veien til Kristus, men snarere stengt den. Den billige nåden har ikke kalt oss til etterfølgelse, men heller gjort oss harde i vår ulydighet.
Fra «Billig nåde — tom religion», et innlegg av Tor Erling Fagermoen, generalsekretær Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Vårt Land mandag 17. oktober 2011, side 21.
Menneskene er ofte raske til å anklage Gud for det onde. Men mye må vi selv ta ansvaret for. Det er ikke Gud som dreper, voldtar eller bedrar andre mennesker. Ansvaret er vårt. Selv om vi mener at Gud burde ha hindret et og annet, blir det for lettvint å gi ham all skyld.
Fra «Så skiftet jeg mening», en kronikk av Espen Ottosen, informasjonssjef Norsk Luthersk Misjonssamband, Aftenposten lørdag 26. februar 2011, kulturseksjonen side 2.
 
Det finnes dessverre tilstrekkelig med eksempler fra historien og fra dagens virkelighet som kan si oss noe om menneskers evne til ondskap. Det er noe ubehagelig menneskelig over slike eksempler. De bør minne oss på betydningen av hele tida å bygge barrierer mot barbari. […] Målet må være å forsterke forsvarsverkene mot menneskehetens skyggesider. […] Det er grunn til optimisme når Norge står fram som et unikt eksempel på krise- og sorghåndtering. TV-bildene av imamer og prester som sammen tar farvel med ofre for ondskap viser at vi er i stand til også å stå sammen om det gode. Det viser at det nytter å kjempe denne kampen [mot det onde]. Den pågår konstant.
Fra «Hvor skal vi plassere ondskapen?», en kronikk av Ragnar Moen, lektor/cand.philol., Dagsavisen tirsdag 29. november 2011, side 4.