En del av oss selv 2016-11-24T13:01:38+00:00

Sun Myung Moons og Hak-ja Hans taler

På sporet etter universets opprinnelse

En del av oss selv

Hva er viktigst: Det vi kan se, eller det vi ikke kan se? Vi er nødt til å si at det usynlige er høyere og edlere. Penger, sosial posisjon og prestisje er ting som vi kan se og ta på. Kjærlighet, liv, arvelinje og samvittighet derimot er noe vi hverken kan se eller ta på. Alle har vi disse tingene, så hvorfor ser vi dem da ikke? Det er fordi de er blitt ett med oss. Hvis sinn og kropp opprettholder en absolutt balanse i sitt forhold, føler vi dem ikke, rett og slett.
Føler dere det når dere blinker med øynene? Prøv å telle hvor mange ganger dere blinker på tre timer. Har dere prøvd å telle hvor mange ganger dere trekker pusten hver dag? Prøv nå å legge høyrehånda på venstresida av brystkassen. Føler dere noe som banker? Dere føler hjerteslagene. Hvor mange ganger om dagen hører dere hjertet banke? Gjennom et stetoskop høres et hjerteslag ut som når en bombe eksploderer. Likevel kan vi gå i ukevis eller månedsvis uten å ense hjerteslagene. Dette er verdt å tenke nøyere over. Vi merker det med én gang når en eneste liten flue setter seg på hodet vårt. Likevel legger vi ikke engang merke til hvordan hjertet banker og slår, selv om lyden det produserer, er hundre ganger sterkere enn lyden av en flue som lander. Det er fordi vi er ett med kroppen vår.
Man vil kanskje si det er uanstendig å si noe slikt ved en slik anledning, men jeg vil gjerne prøve å gi dere noen naturtro og realistiske eksempler. Hver morgen når dere står opp, går dere vel på toalettet? Når dere gjør deres fornødne, har dere gassmaske på? Det er ikke noe å le av! Jeg mener det helt alvorlig! Hva om dere derimot befant dere like ved siden av en annen person mens vedkommende satt på do og ga fra seg slik lukt? Da ville dere ganske sikkert holde for nesen og raskt komme dere på god avstand. Men når dere lukter deres egen lort, merker dere ikke engang lukten. Det er fordi avføringen vår er ett med kroppen vår.
I deres barndom smakte dere noensinne på det tørre slimet dere gravde ut av nesen? Var det søtt? Eller smakte det salt? Det var salt, ikke sant? Siden dere ser ut til å vite hvordan det smaker, må dere jo ha smakt på det! Hvorfor følte dere ikke at dette tørre slimet fra neseborene var noe skittent? Det er fordi det rett og slett var en del av vår egen kropp. Det er noe som ingen i hele verden har erkjent. Jeg er den første til å legge merke til det.
Når dere hoster opp løst slim og spytt, svelger dere det vel av og til, ikke sant? Hva med dere som er her i dag? Har dere aldri opplevd dette? Prøv å gi meg et oppriktig svar. Hvorfor føler dere ikke at slimet og spyttet deres representerer noe skittent? Det er fordi det er en del av oss selv.
Vi spiser alle tre måltider om dagen, men hvis vi går tolv tommer ned fra munnen, finner vi et «produksjonsanlegg» som lager «gjødsel». Når vi spiser tre ganger om dagen, forsyner vi samtidig denne «gjødselfabrikken» med råstoffer. Nå når dere vet det, kan dere fremdeles stikke gaffel og skje inn i munnen? Vi vet at det er en «gjødselfabrikk» i fordøyelsessystemet vårt, men likevel lever vi våre liv uten å ense den. Hvordan er det mulig? Det er fordi den er en del av oss selv. Det samme gjelder også for vår kjærlighet, vårt liv, vår arvelinje og vår samvittighet. Vi føler heller ikke disse tingene hvis vi oppnår et fullstendig avbalansert forhold til dem og blir ett med dem. På samme måte føler vi heller ikke trykket fra atmosfæren som omgir oss.

Les videre