Det sentrale punktet 2016-11-24T13:01:38+00:00

Sun Myung Moons og Hak-ja Hans taler

På sporet etter universets opprinnelse

Det sentrale punktet

Hva eksisterer da kjønnsorganene for? For kjærlighet. Man kommer til verden som maskulin eller feminin for å finne kjærlighet. Hvordan kan vi beskrive Gud? Gud er absolutt og den eneste Gud. Han er evig og uforanderlig. Hvem er det da som eier kjærligheten? Det gjør hverken mann eller kvinne. Det gjør bare Gud. Når kjærligheten står i sentrum, blir Gud og menneske ett gjennom kjærlighet. Det er mulig fordi Gud og menneske begge trenger absolutt kjærlighet.
Hva slags kjærlighet må vi regne med at Gud trenger? Han lengter etter absolutt kjærlighet. Hva med dere? Det samme gjelder for oss alle. Gud trenger kjærlighet som er absolutt, som er uerstattelig, som er uforanderlig og evig akkurat på samme måte som vi mennesker trenger absolutt, uerstattelig, uforanderlig og evig kjærlighet. Det ser ut til at vi ligner fullstendig Gud.
Gud har både maskuline og feminine egenskaper, dvs positive og negative egenskaper. Dette er grunnen til at Gud skapte to mennesker. Vi mennesker, Guds substansielle objekt-partnere, ble skapt som mann og kvinne. Når de inngår ekteskap, blir de et pluss og et minus som substansielt representerer Gud. På denne måten er det Guds vilje at vi gjennom ekteskapet skal strebe etter å realisere Guds vertikale kjærlighet i en fullkommen enhet på det horisontale plan.
Menneskets kropp (fysiske jeg) er horisontal og representerer jorden. Samvittigheten derimot elsker alltid det vertikale og streber etter det edle og høye. Det er derfor ikke til å unngå at mennesket streber etter det punktet der det kan bli ett med Guds vertikale standard. Dette punktet er nødvendigvis det sentrale punktet der mann og kvinne må slutte seg til hverandre. Vi mennesker blir født fra dette sentrale punktet. Vår kjærlighet går gjennom en utviklingsprosess etter hvert som vi erfarer barns kjærlighet, søskenkjærlighet og ekteskapelig kjærlighet. Samtidig blir det fysiske jeg voksent som en representant for jorden. Sinnet når modenhet gjennom et liv med Gud i sentrum. Dermed blir kropp og sinn til slutt ett på det vertikale og det horisontale plan. På denne måten blir et solid grunnlag for lykke etablert. Det er først når vi når dette punktet i et liv der absolutt kjærlighet står i sentrum, at det absolutte vesen, Gud, kan juble av glede, samtidig som lykken kan begynne for det ekteparet som blir Guds substansielle kjærlighetspartnere.
Foreldre-barn-forholdet tilsvarer et forhold mellom det øverste og det nederste; ektemann-hustru-forholdet tilsvarer et forhold mellom øst og vest; i søskenforhold er man enten foran eller bak i rekken av søsken. Når disse forholdene blir fullkomment forent, sentrert om ett punkt, blir en ideell, kuleformet sfære dannet. I Østen bruker man uttrykket «å være som én kropp» for å beskrive det nære forholdet mellom foreldre og barn. Det samme uttrykket brukes også om ekteskapelige forhold og søskenforhold. Hva må være sentrum i et forhold for at et slikt uttrykk skal kunne brukes? Det går an å bruke det for hvert av de tre ovennevnte slags forhold når sann kjærlighet står i sentrum i vedkommende forhold. En kuleformet sfære blir dannet på alle kanter når sann kjærlighet utgjør sentret i alle disse forholdene. Da forenes nemlig disse forholdene i et felles punkt. Det er bare ett slikt punkt! Derfor blir det mulig å oppnå enhet. Forholdet mellom Gud og menneske tilsvarer et foreldre-barn-forhold. Derfor er det nødvendig at Gud og menneske blir ett. Det betyr å leve sentrert om sann kjærlighet.

Les videre