Veien jeg har gått 2016-08-02T02:16:22+00:00

Sun Myung Moons og Hak-ja Hans taler

Guds «hjemland» og fredsrike

Veien jeg har gått

Det virker som om det var i går at jeg, sammen med noen få disipler, på 1. mai 1954 hengte et skilt som sa, «Hellig åndelig forening for global kristen enhet» (HSA-UWC), på et hus av beskjedent utseende i bydelen Buk-hak i Seoul, samtidig som vi fremsa en dødsens alvorlig bønn til Gud. I dag er dette blitt til Familieforbundet for Verdensfred og Enhet, som jevnt og trutt fortsetter å vokse og har nasjonale hovedkvarter i 191 land. Hvordan kan noen hevde at dette ikke er et mirakel fra Gud?

Gud kalte meg da jeg var en 15-år gammel gutt, full av liv. Med ubøyelig besluttsomhet tok jeg fatt på veien Gud viste meg. Det har vært en vei med ubeskrivelig smerte og lidelse. Hver gang godtgjørelsesbetingelsene tårnet seg opp, var det nødvendig med en selvoppofrelse som førte til bøtter med blod, svette og tårer. Jeg måtte gå denne veien alene. Selv under helt fortvilte forhold tillot jeg meg selv aldri å gråte bittert, slik at jeg i stedet kunne trøste Gud. Han var nemlig dypt fortvilet over de tragiske omstendighetene sønnen han hadde sendt til verden, hadde havnet i.

Jeg har levd mitt mer enn 80-år lange liv for å lære bort sannhetene Gud åpenbarte til meg. Som en oppsummering av det jeg har lært bort, vil jeg i dag i talen min gjerne ta for meg temaet «Guds ‘hjemland’ og fredsrike blir bygd basert på en sfære der Gud ikke bare blir befridd fra sin lidelse, men blir fullstendig fri.»

Les videre