Tamars rolle i Guds frelsesarbeid 2016-11-24T13:01:37+00:00

Sun Myung Moons og Hak-ja Hans taler

Guds frelsesplan opp gjennom historien i lys av Enhetsprinsippene

Tamars rolle i Guds frelsesarbeid

Sæden til Satans falske kjærlighet ble plantet i Evas liv. Dette førte til at ondt liv ble født. Gud måtte derfor oppnå atskillelse fra Satan inne i en mors liv slik at Guds sønn skulle kunne bli født fra et slikt liv. Av den grunn måtte perioden fra unnfangelsen og førti år framover også atskilles fra Satan. Dette hadde Jakobs seier ikke oppnådd. Derfor ble det den ekstraordinære moren, Tamar, som fikk ansvaret for dette.
Tamar var gift med Er, Judas eldste sønn (1. Mos 38). Er gjorde imidlertid det som var ondt i Guds øyne og levde ikke lenge. Juda fulgte vanlig praksis på den tiden og ga sin andre sønn, Onan, til Tamar slik at Er kunne få etterkommere. Onan forsto imidlertid at barnet som ville bli født, ikke ville være hans eget. Derfor lot han sæden gå til spille på jorden. I Guds øyne var dette en synd, og derfor levde heller ikke Onan lenge.
Tamar ville ha Sjela, Judas tredje sønn, men Juda sa nei. Han tenkte at to sønner var døde på grunn av Tamar og var redd for at også den siste sønnen ville dø, slik at arvelinjen ville opphøre.
Men Tamar hadde et brennende ønske om å sørge for at det utvalgte folks arvelinje skulle fortsette uavbrutt. Hun kledde seg derfor ut som en prostituert og lot sin svigerfar ligge med seg. Tamar ble gravid med tvillinger. Da de ble født, stakk Serah først ut hånden for å bli født først. Men han forsvant inn igjen, og barnet som skulle ha blitt sønn nummer to, Peres, ble født før barnet som skulle ha blitt hans eldre bror. Sønn nummer én og sønn nummer to sloss dermed i sin mors liv. I og med at seieren gikk til ham som skulle ha blitt født som andremann, ble deres posisjoner byttet om. Dermed ble atskillelse fra Satan oppnådd inne i en mors liv. Det ble en betingelse for gjenoppreisning i mors liv, noe som gjorde at Messias kunne bli unnfanget to tusen år senere, innen arvelinjen til det utvalgte folket. På den tiden hadde jødefolket et nasjonalt fundament, slik at det kunne hevde seg overfor Romerriket. Et seierrikt grunnlag var blitt etablert på det nasjonale plan for å kunne gjenskape de rette betingelser, som Satan umulig kunne anklage, inne i en mors liv, som dermed var forberedt for sæden som skulle bli til Guds sønn. På et slikt grunnlag sto jomfru Maria fram som en del av den sentrale utvikling innen Guds gjenoppreisningsarbeid.

Les videre