Å ta ansvar for kjærlighet – 1 2016-11-24T13:01:37+00:00

Sun Myung Moons og Hak-ja Hans taler

Guds frelsesplan opp gjennom historien i lys av Enhetsprinsippene

Å ta ansvar for kjærlighet – 1

Hvis vi tar utgangspunkt i kjærlighetsidealet, er forplantning den eneste grunnen til at «kjærlighetsforhold» blir dannet i dyreriket og planteriket. Det er kun for oss mennesker at dette er annerledes. Mennesket er velsignet med en frihet innen det ekteskapelige forhold. Dette er et spesielt privilegium som er blitt gitt skaperverkets herre (mennesket). Gud velsignet mennesket på denne måten for at hans sønner og døtre skulle få oppleve den glede som evig kjærlighet gir. At vi tar ansvar, er imidlertid en forutsetning for den uforfalskede frihet som Gud ga mennesket. Hvis hvert eneste menneske insisterte på å praktisere denne friheten innen kjærlighet, uten samtidig å ta ansvar, ville det skape stor forvirring og ødeleggelse. Det er bare når vi tar ansvar for vår kjærlighet, at det er mulig for oss mennesker å realisere det høyeste kjærlighetsidealet.
Vi kan dele dette ansvaret opp i tre kategorier. Den første er menneskets ansvar for selv å ville utvikle sin personlighet og underkaste seg den nødvendige selvdisiplin for å bli en mester innen sann kjærlighet, en mester som samtidig takker Gud for den frihet kjærlighet gir. Å ta et slikt ansvar for et kjærlighetsforhold er ikke noe man gjør kun på grunn av regler eller samfunnets forventninger. Tvert imot er det noe som har med selvdisiplin og målbevissthet å gjøre, innen et levende, vertikalt forhold til Gud.
Den andre kategorien er vårt ansvar overfor vår kjærlighetspartner. Det ligger i menneskets sanne natur å ikke ville dele sin ektefelles kjærlighet med andre. Et horisontalt, ekteskapelig kjærlighetsforhold er forskjellig fra det vertikale kjærlighetsforholdet mellom foreldre og barn. Den førstnevnte form for kjærlighet mister sitt potensiale for fullkommenhet straks vi har et kjærlighetsforhold til andre enn vår ektefelle. Dette skyldes at det er ett av prinsippene i Guds skaperverk at ektemann og kone blir ett i en absolutt, betingelsesløs kjærlighet. Det er menneskets ansvar å ha en absolutt kjærlighet for sin kjærlighetspartner.
Den tredje typen ansvar er det ansvaret for kjærlighet vi har overfor barna. Foreldrenes kjærlighet er barnas stolthet og selve grunnlaget for deres lykke. Barna ønsker at de ble født av foreldre som er harmonisk forent gjennom sann kjærlighet, og at de ble oppdratt i slik kjærlighet. Foreldrene har ikke bare ansvar for å veilede barna på det ytre plan. Det edleste ansvaret er å gi dem de nødvendige forutsetninger for indre liv og å utvikle deres åndelige natur til fullkommenhet gjennom sann kjærlighet. Det er derfor familien er så verdifull. Det er bare innen sanne familier at man gjennom livserfaring kan utvikle et sant barnehjerte, et sant søskenhjerte, et sant hjerte for sin ektefelle samt et sant foreldrehjerte.

Les videre