Sun Myung Moons og Hak-ja Hans taler

Den sanne familie og jeg

Samvittighetens oppgave er å frigjøre oss

Opp gjennom historien har det vært mange religioner og religiøse ledere. Likevel kunne de som trodde på de forskjellige religionene og lederne, ikke fullstendig ta herredømme over sin kropp og ha den samvittighet man får når man helt fornekter seg selv. De var ikke i stand til å bli frigjorte mennesker som ville vært i stand til å ha et forhold til Gud slik vi opprinnelig skulle hatt.
Vi falne mennesker ble ikke sanne «oliventrær». I stedet ble vi fullstendig ville «oliventrær», som har sine røtter plantet i falsk kjærlighet. Menneskeheten fikk med andre ord sine røtter plantet i Satans kjærlighet, i stedet for Guds sanne kjærlighet, slik Guds plan var. Hvordan skal vi løse dette problemet at vi er blitt ville «oliventrær»? Dette er og forblir et problem, en livsviktig oppgave, som vi, vår tids mennesker, må løse.
Hvis vi studerer oss selv, merker vi at det ikke er den ting vår samvittighet ikke vet om oss. Vår samvittighet står oss nærmere enn våre egne foreldre. Dens ønske er å oppleve evig, sann kjærlighet og bli omfavnet av Gud i all evighet.
Når vi gifter oss, flytter vi bort fra våre foreldre, men vår samvittighet skiller aldri lag med oss. Vi har den allerede før vi blir født. Den elsker oss, og dens oppgave er å frigjøre oss, slik at vi blir Guds evige, sanne sønner og døtre.
I samvittighetens verden er det ikke behov for noen læremester. Har dere noensinne hørt undervisningsministeren i et eller annet land offentliggjøre et undervisningsprogram for samvittigheten? Hvis samvittigheten hadde utviklet seg slik den opprinnelig skulle ha gjort, ville vi definitivt ha visst hvordan vi skulle ha levd hele livet. Samvittigheten ville da ha veiledet oss og lært oss å unngå livets fallgruver, slik at vi kan komme tilbake til Gud, som da kan ta oss i sin favn.

Les videre