Sun Myung Moons og Hak-ja Hans taler

Den sanne familie og jeg

Forholdet mellom ånd og materie

Menneskeheten står overfor mange ubesvarte spørsmål: Ligger løsningen på vår tids globale problemer på det individuelle plan eller på det fellesskapelige? Hva kommer først, det materielle eller det åndelige? Er ateisme løsningen, eller teisme? Er det våre begreper (idéer) som er problemet, eller selve virkeligheten? Er problemet evolusjonslæren eller er det skapelsesberetningen?
La oss prøve å svare på disse spørsmålene ved å bruke et eksempel. Hvis vi tar for oss dyreriket, oppdager vi at det første som blir dannet når et dyr blir til, er øynene. I seg selv er de materie. Kunne slike øyne ha visst at solen eksisterer før vedkommende dyr ble født? Øyne, som i seg selv er materie, kunne umulig vite det. Noe eller noen visste imidlertid om solen før materien som utgjør øynene, ble til, slik at øynene ble skapt med evnen til å kunne se solen.
Fordi de kun består av materie, visste heller ikke øynene om luften rundt oss. Noe eller noen visste imidlertid om støvet i luften før materien øynene består av, ble til. For å beskytte øynene, ble de utstyrt med øyelokk. Den fundamentale materien øynene består av, visste ikke selv at varmen som forskjellige varmekilder produserer, kunne skade øynene og få dem til å bli tørre. Noe eller noen visste imidlertid dette før øynene ble skapt. Derfor blinker vi med øynene, slik at de kan holde seg fuktige. Noe eller noen forutså at svette ville renne ned fra pannen. For å unngå at svetten rant inn i øynene våre eller munnen, ble vi skapt med to øyebryn og to vertikale forhøyninger som løper fra nesen ned til munnen og danner en slags liten renne.
Konklusjonen blir da at dette enkle eksemplet med øynene gir oss klarhet på forskjellige problemområder der det hersker stor uenighet, f.eks. om forholdet mellom tenkning og eksistens, ånd og materie, idé og virkelighet, teisme kontra ateisme, skapelsesberetning kontra utviklingslære.

Les videre