Home/Sun Myung Moons påvirkning på kristen teologi
Sun Myung Moons påvirkning på kristen teologi 2017-01-25T20:05:50+00:00

Hvordan Sun Myung Moon i det stille har påvirket den kristne teologi

Dr. Andrew Wilson, UTS, New YorkEn artikkel av dr. Andrew Wilson, Unification Theological Seminary, New York, USA. Oversatt og publisert med tillatelse fra forfatteren.

Selv om medlemmer og venner av Enhetskirken forstår hvor utrolig viktig dr. Sun Myung Moon er, hva med hans betydning for dem som ikke tror på ham ─ spesielt konvensjonelt tenkende kristne? For det meste har kristne vært avvisende til ham. Men enkelte opplyste kristne har lært å elske og verdsette hans arbeid for interreligiøs enhet eller hans antikommunisme, eller hans kirke som et nytt og unikt asiatisk uttrykk for den kristne tro.

Men likevel har dr. Moon faktisk påvirket kristendommen i det stille ─ og ukjent for kristne ─  gjennom noen av de nye læresetninger han delte med verden i Enhetsprinsippene. Jeg sier «indirekte» fordi ofte er ikke årsakssammenhengen åpenbar. Kanskje var dr. Moon en tidlig talsmann for visse læresetninger som allerede preget tidsånden på slutten av det 20. århundre. Eller kanskje Gud, i arbeidet med å forberede grunnen for dr. Moon, gjorde kristendommens teologiske ståsted litt bredere, slik at kristne ville være mottakelige for hans forkynnelse. Tross alt er Gud kilden til sannheten, selv sannhetene åpenbart av dr. Moon. Det er kanskje nok å si at kristendommens teologiske landskap på begynnelsen av det 21. århundre er ganske forskjellig fra hva det var hundre år tidligere, og mange av disse forskjellene sammenfaller med dr. Moons lære.

La meg få dele fem slike tilfeller med dere:

  1. Guds lidelse
    Dr. Chang Shik Yang observerte at dr. Moon «åpenbart lærer om Guds bedrøvelige situasjon

[…]. Etter at hans barn falt og ble utvist fra Edens hage, ble Gud, vår himmelske Far, tynget ned av sorg og lidelse. Hver eneste dag feller han utallige tårer og sukker tungt.»
Kristne med et tradisjonelt syn har lenge hevdet at Gud er usårlig, hevet over all lidelse og elendighet i menneskets verden. I dag har imidlertid mange kristne revidert sin teologi og tatt med ideen om en Gud som lider. Den japanske kristne teologen Kazoh Kitamori, professor ved Tokyo Union Theological Seminary, skrev om dette i Teologien om Guds smerte, som ble utgitt i 1946, bare ett år etter at dr. Moon hadde begynt arbeidet for å spre sitt budskap. Denne ideen påvirket den internasjonalt kjente teologen Jürgen Moltmann, slik det kommer fram i hans bok Håpets teologi (1965). I 1984 skrev Terence Fretheim, en viktig bibelsk teolog, Guds lidelse – et gammeltestamentlig perspektiv (The Suffering of God – An Old Testament Perspective), der han tar grundig for seg at Gud er sårbar på grunn av sitt paktsforhold til menneskeheten. Interessant nok ble boken godt mottatt i Amerika og var ikke særlig kontroversiell.

  • En klargjøring av Guds allmakt og allvitenhet
    Ifølge Enhetsprinsippene har mennesket sin del av ansvaret, som selv ikke Gud blander seg opp i. Dette klargjør Guds allmakt og allvitenhet, fordi Guds skapelseshensikt bare kan realiseres når mennesket oppfyller sin del av ansvaret. Tradisjonell kristen teologi derimot har holdt fast på at Guds er absolutt allmektig og absolutt allvitende. Gud er ansvarlig for alt og vet på forhånd hvilke valg vi mennesker kommer til å gjøre i fremtiden. Dette blir spesielt fremhevet i kalvinismen med dens lære om dobbel predestinasjon. Gud forutbestemmer mennesker før de blir født, enten til himmelen eller til helvete, og han vet på forhånd hvilken vei de kommer til å slå inn på.
    For ikke så lenge siden har det imidlertid i evangelisk kristne kretser oppstått en bevegelse kalt Åpen teisme, med et synspunkt på Guds allmakt som ligger nær opp til Enhetsprinsippenes ståsted. Åpen teisme er troen på at Gud ikke utøver en nitid kontroll over universet, men overlater til oss mennesker å gjøre viktige valg, basert på menneskets frie vilje. Slike valg påvirker vårt forhold til Gud og våre medmennesker. Det betyr at Gud ikke forutbestemmer hva som skal skje i fremtiden. Gud vet heller ikke alt som kommer til å skje i fremtiden. Derfor blir  Gud overrasket og til og med henrykt over hva vi mennesker gjør på grunn av kjærlighet. Ettersom den innerste kjerne i Gud er kjærlighet, designet han den skapte verden slik at det vi mennesker fritt gjør, ville være det som kunne glede ham. Blant tilhengerne av Åpen teisme finner vi Clark Pinnock og John Sanders, som [sammen med andre] skrev The Openness of God: A Biblical Challenge to the Traditional Understanding of God (Guds åpenhet ─ en bibelsk utfordring til den tradisjonelle forståelsen av Gud). Boken fikk en pris som «Årets bok» i 1995.
    Disse moderne kristne tenkerne henter sin styrke fra måten Gud blir beskrevet i Bibelen. Der blir han ofte framstilt som skuffet over det menneskene velger. Bibelen har eksistert i tusenvis av år, men Åpen teisme har bare utviklet seg etter at dr. Moon skrev og forkynte Enhetsprinsippene.
  • Gud som himmelsk Mor og himmelsk Far
    Når Jesus ba til Gud, var det til sin Far han ba. Innen tradisjonell kristen tro kaller så godt som alle Gud Far (I mormonismen er det imidlertid en lite forkynt eller skjult lære om Gud som Mor). Skapelsesprinsippene derimot, en viktig del av Enhetsprinsippene, lærer at Gud har en tosidig natur, som består av maskulinitet og femininitet. Dette er basert på Bibelens velkjente skriftsted at det er både et mannlig og et kvinnelig aspekt ved Guds bilde (1. Mos 1,27). Følgelig krever en komplett inkarnasjon av Gud her på jorden ikke bare en mannlig Kristus, men et par – Sanne foreldre – som sammen må realisere Guds ideal. Det var nemlig Adam og Eva som sammen skulle ha blitt et levende uttrykk for Gud.
    For å fremheve denne læren erklærte Hak Ja Han Moon 7. januar 2013 at vi ikke kaller Gud vår himmelske Far, men vår himmelske Forelder. Ordet «forelder» på koreansk er pumo, sammensatt av ordet for far (pu) og ordet for mor (mo).
    Dette var ikke noe hun selv fant på. Hun bekreftet bare det hennes mann, dr. Moon, hadde undervist fra begynnelsen av. I 1951 skrev han i Wolli Weonbon, det første manuskriptet om hans lære, at et par representerer vår himmelske Far og vår himmelske Mor, utfyller hverandre og har en utrolig verdi for hverandre. Derfor bør de respektere og elske hverandre som representant for henholdsvis vår himmelske Far og vår himmelske Mor (Wolli Weonbon-manuskriptet, s. 368).
    Det er interessant å merke seg at etter dr. og fru Moons hellige bryllup i 1960, da messiasbegrepet i virkeligheten ble utvidet til også å inkludere en kvinne, begynte også tradisjonelle kristne å utforske Guds femininitet. Siden 1970-tallet tok kristne feminister, inkludert Phyllis Trible, Elisabeth Schüssler-Fiorenza og Mary Daly, til å snakke om dette ignorerte aspektet ved Gud og om hvordan Gud har manifestert seg i livet til sine døtre, ikke bare sine sønner. Young Oon Kim, tidligere professor ved Unification Theological Seminary, skjønte at disse kristne hadde forstått en viktig sannhet. Hun skrev i sin Unification theology (1980): «Slik teolog Mary Daly hevder, må moderne teisme ikke begrense seg til Gud som Far.»
  • Guds ideal er ekteskap og familie, ikke et liv i sølibat
    I 2000 år har kristne kirker hevdet at et sølibat liv har en helt spesiell verdi fordi det ligner mest på livet Jesus selv levde. Likevel har dr. og fru Moon forkynt at Gud er til stede i en langt større grad i et velsignet ekteskap enn i en munks eller nonnes sølibate liv. Den katolske kirken ble konfrontert med dette da i 2001 dr. og fru Moon velsignet Emmanuel Milingo, en katolsk erkebiskop fra Zambia, i ektskap med en koreansk kvinne, Maria Sung. Dette skapte en internasjonal sensasjon, som rystet den katolske verden. En stund levde Milingo atskilt fra sin kone og underkastet seg Romas autoritet, men i 2006 kom han igjen sammen med henne, begynte en kampanje for gifte prester og dannet en organisasjon for dette kalt «Gifte prester nå!»
    Men også uavhengig av Milingo har stemmer innen Den katolske kirke ropt stadig høyere og krevd at kirken dropper sin regel om et sølibat liv og lar prester få gifte seg. Siden 1960 har et stadig større antall prester og nonner brutt sitt sølibatløfte og giftet seg, selv om det betydde at de måtte trekke seg fra sitt presteembete. Mange av disse menn og kvinner som hadde viet sitt liv til Gud, så ikke på sin avgjørelse som et fall fra nåde, men heller som et positivt skritt på ferden deres tro førte dem. I dag setter mange høytstående katolske ledere et spørsmålstegn ved denne praksisens fortsatte berettigelse. Selv pave Johannes Paul II sa i 1993 at sølibatet «ikke tilhører det sentrale i presteembetet». For ikke så lenge siden sa pave Frans at sølibatet «er et spørsmål om disiplin, ikke tro. Det kan endre seg.»
  • Jesus skulle ha giftet seg
    Noe av det mest kontroversielle ved det dr. Moon lærer om Jesus Kristus, er at han skulle ha giftet seg og skaffet seg familie. I sine taler forklarte dr. Moon at Jesus ville gifte seg med søster til døperen Johannes. For tradisjonelle kristne kan dette virke blasfemisk. Men i den kristne kultursfære i Nord-Amerika tror millioner av mennesker nå at Jesus godt kan ha vært gift med Maria Magdalena. Hovedgrunnen til en slik tro er Dan Browns bestselgende roman Da Vinci-koden (2003), og den populære filmen (2006) med samme navn. I dag er mange kristne i det minste åpne for muligheten.
    Sun Myung Moon forutså en slik utvikling mer enn 50 år tidligere. I Wolli Weonbon (Den opprinnelige tekst til Enhetsprinsippene) [som ennå ikke er utgitt] skrev han at Jesus faktisk iverksatte en plan B for å finne sin brud basert på et forhold til Maria Magdalena, etter at hans egen familie ikke var i stand til å arrangere hans ekteskap til søsteren til døperen Johannes. Frelserens plan var å gjenoppreise Maria Magdalena fra en posisjon som «fallen Eva» og partner til en «erkeengeltype», til å bli en «gjenoppreist Eva» og Jesu livsledsager:
    «Judas Iskariot hadde varme følelser for Maria Magdalena, men samtidig adlød hun Jesus fullt og helt og gjorde som han sa. Jesus […] ga henne først til Judas Iskariot for å bli hans kone, og for at hun skulle representere Eva i posisjonen som `Satans kone´. Deretter iverksatte Jesus neste skritt av sin plan ved å velge henne, Judas’ `kone´, til å være den utvalgte `Eva´, som `Adam´ tok tilbake,» [slik Abraham hadde fått Sara tilbake fra Farao] (Wolli Weonbon-manuskriptet, s. 243).
  • Selv Dan Brown ser ikke forbindelsen mellom Maria Magdalena og Judas Iskariot, men dr. Moon gjør det. Han sier at Judas’ uløste sjalusifølelser på grunn av Maria var hovedgrunnen til at han forrådte Jesus.
    Dette betyr ikke at dr. Moon lærer at Jesus og Maria Magdalena var mann og kone. Men deres forhold eksisterte, og utviklet seg som en del av Guds forsyn for å gjenvinne Eva, en kone til Jesus. Dr. Moon sier tydelig at Guds plan var at Jesus skulle gifte seg, og at han og hans kone ville bli den nye Adam og Eva. Og dette er nettopp det dr. Moon og hans kone Hak-ja Han ble.
    Disse fem av dr. Moons teologiske innsikter har hatt en impakt på den kristne verden. Den kristne kirke, som i utgangspunktet har holdt seg til den samme stabile tro i nesten 2000 år, er nå i en tid med enestående teologisk uro, og dr. Moons lære er i møtepunktet for disse endringene.

    ♦ Fra «Applied Unificationism», bloggen til Unification Theological Seminary, 23. mars 2015.
    Dr. Andrew Wilson er professor i bibelske studier ved UTS og Barrytown College.