Flukten sør – 3 2017-05-19T06:03:46+00:00

Sun Myung Moons liv

Flukten sør – 3

En natt kom de til et forlatt hus, der flere flyktninger hadde søkt tilflukt for natten. De fikk i seg litt mat og satt og hvilte og nøt varmen. De følte seg helt utslitte etter å ha gått i over to uker. Da sa Moon at de burde komme seg videre. De to andre ville gjerne tilbringe natten der og tryglet om å få lov. Men Moon sa de måtte videre. De fulgte ham ut igjen i den kalde natten. De gikk lenge før de kunne hvile litt. Tidlig neste morgen kom de til Imjin-elven og kunne gå over isen. På den andre siden var FN-styrkene i ferd med å gjøre ferdig sine forsvarsposisjoner. Like etter at de tre var kommet over, ble denne flyktningeruten stengt. Ingen flere slapp over elven. De var blant de aller siste til å komme seg ut av Nord-Korea. Da skjønte Weon-pil Kim og Cheong-hwa Pak hvorfor Moon ikke hadde latt dem hvile natten i forveien.

Julaften kom de fullstendig utmattet til Seoul. Her klarte de å skaffe seg identifikasjonspapirer. Moon lignet mistenkelig på en nordkoreansk soldat med sitt meget korte hår etter to og et halvt år i dødsleiren. Dette hadde gitt dem problemer flere ganger på veien sørover. Med identifikasjonspapirer var det langt lettere å bevege seg.

De kinesiske og nordkoreanske styrkene fortsatte imidlertid fremmarsjen, og snart måtte Seoul evakueres. Byen falt 4. januar. De tre fortsatte videre mot det sørøstlige hjørnet av Korea. Like før de kom til Kyongju, den gamle hovedstaden i Shilla-dynastiet, var foten til Pak blitt så bra at han kunne begynne å gå på den. Han ville gjerne slå seg ned i Kyongju og studere kunst der.

De to andre fortsatte ferden sørover. De kom til Ulsan, en by på kysten, og derfra tok de tog til Pusan. Toget var imidlertid helt fullt, og de var nødt til å holde seg fast på utsiden av lokomotivet. Det var mildt sagt en kald opplevelse i januar. 27. januar 1951 kom de fram og tilbrakte den første natten på jernbanestasjonen.

Les videre