//Flukten sør – 1
Flukten sør – 1 2016-11-24T13:02:13+00:00

Sun Myung Moons liv

Flukten sør 1

Cheong-hwa Pak, disippelen med den brukne foten, ble satt på en gammel sykkel, som Moon og Weon-pil Kim skjøv. Hovedveiene var stengt for sivil trafikk, så flyktninger måtte ta til takke med smale landsens veier og stier gjennom ulendt terreng. De fleste som flyktet, tok lite med seg og var i stand til å bevege seg raskt. Moons følge hadde satt av sted nesten for sent og med Pak på sykkelen hadde de en uhyre vanskelig og risikabel oppgave foran seg.

Moon risikerte livet for å redde Pak. Men for Sun Myung Moon var mannen med en brukken fot mer enn et individ; han representerte hele menneskeheten. For Gud er vi alle, i mer eller mindre grad, som åndelige krøplinger å regne.

Selv i det kalde vinterværet svettet Moon da han skjøv sykkelen. De stoppet for å hvile litt ved foten av en åskam. Pak sa da at han ikke kunne gå med på at hans brukne fot ville sette de andre to sitt liv på spill. Han ba Moon å ikke ta ham med. Sun Myung Moon fortalte ham at det var Gud som hadde brakt dem sammen: «Når vi forstår Guds vilje, må vi utføre den sammen. Dør vi, dør vi sammen. Overlever vi, overlever vi sammen.» Moon sa at det ikke var opp til ham å bestemme om en av dem skulle bli etterlatt i Nord-Korea. Hvis han ikke ble instruert av Gud å gjøre det, ville han aldri forlate Pak.

Ferden gikk over åser og fjell, gjennom regn, sludd og snø. I gjennomsnitt klarte de 28 km per dag. De beveget seg mens det var lyst. En gang måtte de imidlertid gå nesten hele natten før de fant et hus der de kunne overnatte.

Les videre