Sju baha’i-ledere i Iran har i mai [2009] sittet tolv måneder i fengsel uten lov og dom og uten tilgang til sin advokat, nobelprisvinneren Shirin Ebadi. I sin skamløse parodi på rettferdighet har myndighetene anklaget dem for «spionasje», «religiøse fornærmelser», «propaganda» og nå sist for «å spre korrupsjon på jorden», som alene kan straffes med døden ifølge den iranske straffeloven.
  Behandlingen av de sju baha’iene er uttrykk for en systematisk kampanje for å tilintetgjøre den største religiøse minoriteten i Iran. Baha’i-troen, som oppsto i Iran i 1844, har over 300.000 medlemmer i landet, men har ingen form for beskyttelse i grunnloven. Påstandene mot baha’iene er så hinsides all fornuft at de klart demonstrerer at myndighetene ikke har noen annen agenda enn religiøs forfølgelse. [...]
  Mellom 1979 og 1998 ble over 200 baha’ier drept, hundrevis fengslet, tusener sparket fra jobber. Siden har forfølgelsene blitt stadig mer omfattende; baha’i-ungdom nektes utdanning, voksne nektes jobb og pensjon, barn mobbes, familier fordrives fra landsbyer, hus brennes, gravplasser ødelegges. [...]
  FN har dokumentert at det i det iranske etterretningsvesenet foreligger en ordre om å overvåke alle baha’ier og alle de har av kontakter, som naboer, venner og forretningspartnere. [...]
  Angsten for baha’iene har vært utbredt blant prester og politikere i Iran helt siden 1844. Det provoserer at baha’iene hevder at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, at de store skillene mellom fattig og rik må fjernes, at alle religioner er som kapitler i én og samme bok og at baha’i-troen er det foreløpig siste kapittelet i denne boken, at presteskapet har utspilt sin rolle , at menneskeheten har nådd sin modenhetsalder og må etablere en verdensorden som vil kreve at alle nasjoner avgir suverenitet på enkelte områder.
  — Fra «Skamløst mot baha’iene i Iran», et debattinnlegg ved Thor Henning Lerstad, nasjonal sekretær, Baha’i-samfunnet i Norge, Vårt Land, onsdag 27.mai 2009, side 24.