Home/Moonie
Moonie 2016-11-24T13:02:09+00:00

Sekterisme

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Propagandakrig, konspirasjonsteorier og løgn

Religiøst hat i bokform — boka Moonie

Boka Moonie er et bestillingsverk, skrevet av Iben Melbye fra Danmark på oppdrag fra og finansiert av anti-sekt-bevegelsen. Boka er full av de samme løgnene som anti-sekt-bevegelsen sprer om oss og andre nye religiøse bevegelser. Den er skrevet som en roman. Den er ikke dokumentarisk. Den er skrevet av en forfatter som fritt har diktet inn ting. Mye av det Iben Melbye sier, er basert på ting hun har hørt fra eks-medlemmer og anti-religiøse mennesker med en negativ holdning til bevegelsen vår eller som aktivt motarbeider den og andre bevegelser. Boka svartmaler oss, samtidig som den presenterer et rosenrødt bilde av anti-sekt-bevegelsen. Boka støtter f.eks. anti-sekt-bevegelsens kriminelle metoder som kidnapping og frihetsberøvelse.

Iben Melbye bruker masse negative uttrykk som «hjernevasking». Vi har aldri drevet med hjernevask. En britisk sosiolog, Eileen Barker, som studerte oss inngående, konkluderte med at hvis vi drev hjernevask, så måtte vi i alle fall være svært ineffektive, ettersom så få av deltakerne på våre seminarer ble medlemmer av bevegelsen (2-3%). Mange av dem som er blitt medlemmer, har hatt dype åndelige opplevelser der de har følt seg veiledet av Gud eller de har hatt en ekte opplevelse av omvending, noen til og med lignende til den Saul hadde på vei til Damaskus. Å kalle det «hjernevasking» viser at den som skriver, ikke har evnen til å se andres synspunkt, særlig mennesker som har et radikalt forskjellig standpunkt fra en selv.

På første siden står det at bevegelsen vår hadde «slått klørne i en ungdom», som om vi var en kriminell bevegelse. Det må være helt klart at vi innordner oss under ethvert lands lover. Vi er ikke lovbrytere. Det er slett ikke forbudt å bli omvendt. Da ville ikke noen kirke kunne sende ut misjonærer.

De etablerte religioner har dessverre alltid prøvd å sette kjepper i hjulene for nye religioner eller livssyn. Jødedommen drepte Jesus. Mormonernes grunnlegger Joseph Smith ble drept av dem som kalte seg «ekte» kristne. Hans Nilsen Hauge og George Fox (grunnleggeren av kvekerne) ble fengslet. Martin Luther overlevde forfølgelsen fra den katolske kirke bare fordi hans motstand mot Rom passet de tyske fyrstene som hjalp ham. En av reformasjonens forløpere, den tsjekkiske teologen Jan Hus, var derimot ikke så heldig og ble brent på bål som kjetter. I muslimske land er det strengt forbudt – det medfører dødsstraff – å omvende muslimer til andre religioner. De etablerte religioner prøver på mange forskjellige måter å ivareta sine egne interesser og motarbeider nye grupper.

Så også med boka Moonie. Boka passer Den norske kirke. Tror dere boka ville ha vært å finne i de fleste av landets skolebibliotek hvis den hadde fortalt det positive budskapet om vår bevegelse som tusener og tusener av mennesker kan fortelle? Aldri i verden. Det ville truet Den norske kirke og den etablerte kristendom sin posisjon.

En annen løgnaktig påstand i boka er at vi ikke sier hvem vi er. Det første du sier til noen du treffer, behøver vel ikke være: «Hei, jeg kommer fra dr. Moon!» Du prøver å snakke om ting vedkommende er interessert i. Hvis det virkelig viser seg at dere har felles interesser og idealer, da kan du gå et skritt videre og også introdusere dr. Moon. Mange ser ut til å ville at vi går rundt med gule armbånd, slik som jødene i Hitler-Tyskland. Det er nok det fanatikerne innen den såkalte anti-sekt-bevegelsen vil. Iben Melbye har nokså sikkert sterke bånd til disse anti-religiøse fanatikerne. Det står jo på omslaget (Aschehougs ungdomsromaner): «Gjennom samvær og samtaler med tidligere medlemmer har hun fått et inngående kjennskap til bevegelsen.». Det «inngående kjennskap» tidligere medlemmer (les «anti-sekt-bevegelsen») har gitt Iben Melbye, er ikke mye verdt.

Boka er full av de syke argumentene til anti-sekt-bevegelsen. Det høres nesten ut som om forfatteren ikke kan tenke selv. Hvis Iben Melbye har studert vår bevegelse, må hun ha vært så forutinntatt av alt tøvet som anti-sekt-bevegelsen har foret henne med, at hun ikke har vært i stand til å se vår side av saken. Iben Melbye ser ut til å tro at vi ikke kan tenke selvstendig, at våre liv er helt kontrollert, at vi er en slags roboter. Dette er ett av argumentene de såkalte «deprogrammerne» bruker, for å rettferdiggjøre sine kriminelle handlinger. De tar alle midler i bruk og prøver å beskrive oss som utilregnelige. Uansett hva vi sier, må man for all del ikke lytte til det, for det er ikke vi selv som snakker. Vi er kontrollerte. Slik rettferdiggjør de kidnapping av voksne mennesker. Slik skaper de et hysteri og gjør slektningene til medlemmer syke av engstelse og villige til å betale hva som helst og bruke hvilke som helst midler for å få sin sønn/datter/bror tilbake, for å få dem ut av klørne til denne livsfarlige bevegelsen. Disse «deprogrammerne» har en utrolig makt over folk og får folk til å tro de forferdeligste løgner. De spekulerer i folks frykt for det ukjente. Og folk lar seg bedra. «Deprogrammerne» utgir seg for å være eksperter på sekter, uten å ha noen som helst kvalifikasjoner.

Anti-sekt-bevegelsen tjener store penger på å kidnappe voksne mennesker som er blitt medlemmer av forskjellige religiøse bevegelser. Flere slike kidnappere er blitt dømt til lange fengselsstraffer for sine aktiviteter.

Iben Melbye ser ut til å ha akseptert de fleste av disse løgnene. Hvis hun virkelig tror at vi er en slags hjernevaskede roboter, som ikke kan tenke selvstendig, hvordan kan hun da skrive noe positivt om oss? Iben Melbye er helt åpenbart forutinntatt og full av fordommer. Iben Melbye skjønner ikke at hun er blitt lurt av anti-sekt-bevegelsen til å akseptere deres løgner.

Iben Melbye ser ut til å tro at vi er en fascistisk, høyre-ekstrem bevegelse. Fordi vi var imot kommunismen. Men vi er overhodet ikke mot kommunismen av politiske grunner. Vi er ikke en politisk bevegelse! Vi kjempet imot kommunismen av rent religiøse grunner, fordi den er imot Gud. Kommunismen er imot religion, og diktatorer som Stalin har tatt livet av tusener av religiøse mennesker, fordi de var religiøse. I Nord-Korea er f.eks. all religion utryddet. Kommunisme er også ren materialisme, som fornekter menneskets viktigste del, dets ånd. Mennesket ble skapt for å leve i frihet, men kommunismen frarøver det denne friheten. De forskjellige former for frihet som vi i den demokratiske verden tar for gitt, finnes ikke i kommunistiske land, f.eks. ytringsfrihet, religiøs frihet, forsamlingsfrihet, pressefrihet, etableringsfrihet, osv. Kommunismen rettferdiggjør blant annet mord av politiske motstandere og annerledes-tenkende, eller dem som tilhører feil klasse, det såkalte borgerskapet eller kapitalistene.

Det er absurd å kalle oss en høyre-ekstrem bevegelse. Hvorfor hele tiden forsøke å plassere oss i politiske båser når vi ikke er en politisk bevegelse? Den rasisme og ekstreme nasjonalisme som høyresiden står for, representerer det stikk motsatte av våre idealer. Vi tror at alle mennesker er Guds barn, uansett rase, nasjonalitet, religion, utdannelse, kultur eller politisk syn. Vi tror ikke det er gjennom politiske aktiviteter vi kan løse menneskehetens problemer. Den eneste løsningen er at hvert menneske blir et bedre menneske og lærer seg å ta ansvar for seg selv og sin familie. Det verden først og fremst trenger, er en åndelig revolusjon basert på å skape harmoniske familier.

Selv tittelen på boka er et ord vi ikke godtar. Vi aksepterer ikke å bli kalt «moonie». Ordet blir nemlig brukt som et skjellsord, som «nigger». Bare det å bruke et slikt ord røper ens fordommer.

Holdningen boka ser ut til å gi uttrykk for, er at det nærmest er forbudt å finne en høyere mening med livet.

Boka prøver å beskrive vår studentbevegelse i California. Boka er skrevet som en roman, så det er umulig å skille diktning fra opplevelser som en dansk person eventuelt har hatt. Uansett om noen av disse opplevelsene er reelle eller ikke, beskriver boka et eldgammelt dilemma, som millioner av mennesker opp gjennom tidene er blitt stilt overfor. Nemlig konflikten mellom et liv levd for Gud og et liv levd på en verdslig måte. Dette har alltid vært et problem for dypt religiøse mennesker. Munker og nonner har følt det. Det var ofte meget vanskelig å gå i kloster, og kanskje i perioder ha begrenset kontakt med omverdenen. Men millioner av mennesker har likevel gått denne veien. Av og til ble de vist liten forståelse fra sine nærmeste. Buddha f.eks. forlot sine kone og familie. Sankt Frans av Assisi ble sett på som gal.

Iben Melbye hevder at det også er typisk for vår bevegelse å isolere oss fra omverdenen, i vår egen lille verden, vår egen lille sekt. Men hele poenget er jo at det er ikke det vi står for! Vi har programmer der et slikt strengt religiøst og disiplinert liv er en del av treningen. Slik trening har vel hundrevis av religiøse bevegelser. Det er ikke noe galt i det. Hvis vi forstår menneskets åndelige natur og hva slags verden vi egentlig lever i, og hvordan den påvirker oss på en negativ måte (f.eks. narkotika, alkoholproblemer, fri sex, osv.), da skjønner vi også at religiøs trening er noe som langt flere burde gå gjennom. Det ville hjelpe dem resten av livet.

Men i motsetning til munkeordener varer ikke slik trening hos oss resten av livet. For de fleste varer den høyst ett år. Uhyre få velger et slikt liv i flere år. Et slikt liv er ikke hensikten med vår bevegelse. Sun Myung Moon har selv sagt det hundrevis av ganger. Hensikten er å skape en verden der det er fred og harmoni, basert på harmoniske familier. Familielivet står sentralt i vår bevegelse. Derfor har 99% av våre voksne medlemmer sin egen familie, sitt eget hjem med barn.

Derfor gir heller ikke boka Moonie noe sant bilde av vår bevegelse. Den er et dårlig forsøk på å beskrive noe en ung dansk mann muligens opplevde i California. Sannsynlig er det meste en forvrengt versjon av denne mannens opplevelser, sett gjennom øynene til avhoppere, folk som fant det religiøse liv for tøft. Ifølge boka ble hovedpersonen kidnappet og hjernevasket ut av sin nye tro. Det er kriminelt å kidnappe mennesker! Forsvarer Iben Melbye kidnapping?

I det hele tatt er det vanskelig å skjønne hvordan Iben Melbye på en nesten naiv måte ser ut til å ha akseptert løgnene til anti-sekt-bevegelsen. Hvis man vil lære om en bevegelse, går man ikke til dens motstandere. Det er direkte uærlig og et soleklart uttrykk for ens fordommer. En så ensidig bok kan ikke betraktes som annet enn propaganda for anti-sekt- bevegelsen. At en slik bok er blitt gitt offentlig støtte og finnes i de fleste skolebibliotek, er skandaløst og utgjør en krenkelse av ethvert menneskes rett til velge sin tro.