Home/Medieomtale/Medieomtale 2012 - 1/Medieomtale 2012 – 4
Medieomtale 2012 – 4 2016-11-24T13:02:02+00:00

Medieomtale

Hva media skrev – 2012 – 4

kortesjen

Grenseløs fredsiver (Kronikk i Aftenposten)

AftenpostenOslo er fredens by. Dobbelt nobelprisvinner Linus Pauling sa det i 1961, og få år tidligere hadde Albert Schweitzer sagt det samme. Den storartede karakteristikken har Norge med gode grunner strukket seg svært langt for å kultivere, som del av vår utenrikspolitiske profil. Stadig finner storheter veien til Oslo for å snakke om fred. Kommende helg går nok en internasjonal konferanse av stabelen i Oslo. Hovedtemaet denne gangen er en norsk favoritt: Bærekraftig fred for en bærekraftig fremtid. Samt noe med FN, der vi er blant de varmeste støttespillerne. Følgelig åpner Utenriksdepartementet igjen sin lommebok, Stortinget sine dører og aktører fra politikk og akademia sine ører.
Vertskap for helgens konferanse er organisasjonen Universelt fredsforbund. En ganske ny og ambisiøs gruppe som vil bygge en verden med fred, frihet og harmoni for alle, i dialog på tvers av religioner og etniske skillelinjer. Siktemålet deler de med mange fredsorganisasjoner, kanskje alle. Så hvordan utmerker Universelt fredsforbund seg i mylderet?
Hovedpilarene er åndelig utvikling og ekteskapet mellom mann og kvinne, med visjon om en global guddommelig familie, selve «hjørnesteinen for all fred». […] Sammenlignet med andre fredsorganisasjoner er Universelt fredsforbund […] opptatt av kjødelig renhet før ekteskapet og seksualmoralens relevans for å sikre en bedre verden. […] Spesielt gunstig er «ekteskap på tvers av raser, religioner og nasjoner». Dette vil fremskynde virkeliggjøringen av Det globale fredsriket.
— Fra et debattinnlegg (en kronikk) av Øyvind Ekelund, doktorgradsstipendiat i moderne historie, Universitetet i Oslo, Aftenposten fredag 21. september 2012, Kultur & Meninger-seksjonen side 5.

Fra de mange kommentarene under kronikken i nettutgaven har vi trukket ut et knippe:

Claudia Wakim: «Moon er vel en av […]  de som har vært «lengst i gamet?» Kanskje litt av hvert å lære av denne lille kvisten som spirer i Noreg?»

050986: «Siden det såkalte Fredsforskningsinstituttet ikke er interessert i fred eller fredsforskning men bare i konflikter uten å komme med løsninger av noe slag, er det vel rimelig at en tyr til alt annet som fortjener oppmerkskomhet på dette området i stedet.»

bartesam: «Som nevnt i en annen kommentar, er vel ikke dette verre enn at en hvilken som helst religiøs organisasjon mottar støtte til slikt. Er ikke eksempelvis muslimer eller kristne rimelig hjernevaskede?»

Trulss: «Enkelte norske politikere og expolitikere har messiasproblemer. Egeland prøvde seg en gang som fredsmegler i Columbia. Helt mislykket selfølgelig, men han tjente gode penger under prosessen. Solheim hadde fredsmegling som levebrød i minst ti år, mislykket selvfølgelig, men han tjente gode penger i den tiden.
Egeland var med i den såkalte messiasprosessen som ble kalt Osloprosessen. Også den mislykket. I det hele tatt, norske fredstiltak kjennetegnes av gode intensjoner, men at løsningene uteblir.»

Alf Mønnesland: «At noen andre enn de Øyvind Ekelund liker kan arbeide for fred i verden synes som en umulig tanke for han. Bare han vet hvem som kan skape fred. Hva har så Øyvind Ekelund gjort for freden i verden? Hans oppgave er tydeligvis ikke å bidra til fred, men å kritisere de som forsøker å gjøre noe for fred. Det at han bruker betegnelsen «Moon-sekten» er en av de tingene som viser tydelig hvor full av negativitet han er. Det er ingen religiøs organisasjon i Norge med det navnet. Hvorfor bruker han ikke det riktige navnet på den religiøse organisasjon Dr. Moon har startet? Hva vet Øyvind Ekelund om Universelt fredsforbund? Tydeligvis ikke mye. Hvorfor slipper Aftenposten til livsfjerne akademikere i lange kronikker med ting de tydeligvis bare har minimal kunnskap om eller ikke har greie på i det hele tatt? Det er gode grunner til å sette et spørsmålstegn ved det akademiske nivå blant historikere ved UiO når de uten blygsel kan produsere sånne makkverk som denne kronikken.»

Tidligere medieomtale