Home/Medieomtale/Medieomtale 1995 - 1/Medieomtale 1995 – 3
Medieomtale 1995 – 3 2017-08-04T23:46:31+00:00

Medieomtale

Hva media skrev – 1995 – 3

Fra en reportasje i HENNE nr 9 – desember 1995, side 82 – 83

AV KRISTINE GRØNHAUG

Arrangert kjærlighet

MARINETTE MURUD (40)  Medlem i Den Forente Familie (Moon-bevegelsen). Giftet seg med Steinar (37) i et massebryllup på et stadion i Korea i 1982.

– Som Guds representant på jorden er det pastor Moons privilegium å arrangere internasjonale ekteskap. Fra første stund hadde jeg tillit til hans valg. Jeg gikk inn i dette med åpne øyne og av fri vilje.
Sammen med sin mann, Steinar Murud, driver Marinette et gjestgiveri på Årnes på Romerike.
Hun vokste opp i en liten fransk landsby, i en helt vanlig familie. Da hun var 23 år gammel, reiste hun til London for å perfeksjonere engelskkunnskapene. Hun fikk en kontorjobb på et hotell.

En dag ble hun stoppet på gaten av en ung dame som solgte henne medlemsbladet til Den Forente Familie. Da hun kom hjem, husket hun det hun hadde lest om sekten i avisene – og kastet bladet.
Etter en tid ble hun igjen oppsøkt av damen fra gaten. Marinette gikk med på å delta ved en søndagsandakt under forutsetning av at hun ikke forpliktet seg til noe. Andakten vekket interessen, og ukene fremover brukte hun til å studere sekten og budskapet. Etter om lag tre måneder – i begynnelsen av 1979 – ble hun fullt medlem.
– Den Forente Familie er en kristen organisasjon som ble grunnlagt av koreaneren Sun Myung Moon i 1940. Pastor Moons målsetting er å fullføre Jesu misjon, en oppgave han fikk gjennom en åpenbaring som 16-åring i 1936, forklarer Marinette.

–Det kan man trygt kalle en utfordring. Men Jesus arrangerte da ikke ekteskap og massebryllup?
– Guds hensikt med Adam og Eva var at de skulle være de første til å danne «Den sanne familie». Slik gikk det ikke. Hvis Jesus hadde giftet seg, ville han og hans kone kunnet oppfylle Guds ønske om «Den sanne familie». Vi tror at pastor Moon og hans kone nå er «Den første sanne familie».  De representerer et ideal.
Gud har gitt pastor Moon evnen til å peke ut hvilke partnere som passer for hverandre. Slik danner han grunnlaget for flere sanne familier. Han velsigner mann og hustru, de kan være fra ulike nasjonaliteter og ha ulik religiøs bakgrunn. Når flere par vies samtidig, demonstrerer de menneskehetens enhet.
– Syns du ikke det var skremmende at du selv skulle bli gift med en totalt fremmed mann?
– Nei. Jeg ønsket en partner med de samme idealene som meg: At familien er grunnlaget for en bedre verden. I 1981 reiste jeg til Tyskland for å være med på en forlovelseseremoni. Jeg var overbevist om at jeg ville få den rette.
–Hvordan kunne du være det?
– Gjennom pastor Moon er det Gud som velger en partner for meg. Det har jo senere vist seg at jeg har rett, for jeg lever et lykkelig liv med min mann og mine to barn.
– Men kjærlighet, da?
– Kjærlighet er mye. Det er først og fremst kjærligheten til familien. Den kan deles inn i tre deler; mellom foreldre og barn, søskenkjærlighet og mellom mann og kvinne. Ved å arbeide for å styrke de tre formene for kjærlighet i familien, skaper vi harmoniske mennesker som igjen vil tilføre samfunnet mye godt. Det gode vil fortrenge det onde. Det er ganske enkelt vår tro at det gjennom familien er mulig å skape en bedre verden.
– Hva hvis man ikke klarer å elske partneren?
– For de fleste vil kjærligheten til partneren vokse etter en tid. Den vil bli sterk. Men det går selvfølgelig også galt for noen. Det er mulig å skille seg, men det vil ta en viss tid før man kan gifte seg igjen. En skilsmisse betyr jo egentlig at man ikke har tillit til Guds valg. Den som er sviktet i forholdet, vil naturligvis kunne gifte seg uten å vente. […] –Hvordan opplevde du forlovelsesseremonien?
– Flere hundre menn og kvinner var samlet i en stor sal. Menn satt på den ene siden og kvinner på den andre. Pastor Moon gikk mellom menn og kvinner og pekte på dem som passet sammen. Han har kontakt med Gud når han holder på med dette, og han ser både dine gode og dårlige sider.
Så var turen kommet til meg. I et hjørne satt en sjenert mann som ikke torde å se opp. Pastor Moon pekte på ham og jeg var glad. Så tenkte jeg: Men, han har jo nesten ikke hår, sier Marinette og ler.
– Steinar og jeg gikk ut for å snakke sammen et par timer. Vi var begge klar over at det skulle være oss to. Vi snakket mest om praktiske ting og så gikk vi for å pynte oss litt, før vi ble velsignet og drakk «Den hellige vinen». Nå hadde vi akseptert partneren fullt og helt. Vi var gjennom den viktigste seremonien. Senere – for vårt vedkommende ett år etter – deltok vi i den endelige vielsesseremonien som ble holdt på et stadion i Korea.
Fire tusen par i Korea, samt to tusen i USA, ble velsignet og viet samtidig av pastor Sun Myung Moon. Etter vielsen var vi i Korea i fjorten dager. Så reiste jeg alene tilbake til London, først i 1987 flyttet jeg til Norge og Steinar. Vi besøkte hverandre en rekke ganger i disse fem årene. Grunnen til at det tok så lang tid før jeg kom til Norge, var at jeg hadde ulike oppgaver å gjøre for Den Forente Familie.
– Er det galt å gifte seg ut fra kjærlighet?
– Vi har også kjærlighet. Det er bare slik at vi må jobbe hardere, for vi begynner jo på null. Kjærligheten vår utvikler seg etter hvert.
– Er det vanskelig å skape kjærlighet?
– Man skulle tro det går galt i de fleste tilfellene, men det gjør det ikke. For egen del har jeg ikke hatt vesentlige problemer. Både Steinar og jeg var innstilt på at ekteskapet skulle fungere, og vi ville begge ha barn. Men alt er selvfølgelig ikke perfekt, vi har i likhet med andre også våre problemer.
– Hva mente dine foreldre da du giftet deg på denne måten?
– De var negative til det i begynnelsen. Det gikk så langt at moren min nektet å snakke med meg. Men nå går det bra. Far har til og med vervet seg som støttemedlem. Han gjorde det fordi han er glad i meg, og fordi han ser at vi lever et helt normalt familieliv. Men vi snakker ikke om Den Forente Familie når vi treffes. De ønsker ikke det.
– Du har en datter på syv og en sønn på fire år. Vil du at de skal gifte seg slik du og din mann gjorde?
– Jeg håper det. Men jeg vil ikke presse dem. De må bestemme selv. Vi syns det er viktig at de får lære om alle religioner og at de får lese det de vil. Dessuten har de jo begge en fri vilje.

Tidligere medieomtale