Familieforbundet
Frihet
Frihet
4. Frihet er for å velge riktig
Derfor må vi stille oss spørsmålet: Hva er egentlig hensikten med frihet? Det er nemlig tydelig at frihet i seg selv ikke er nok for at mennesket skal bli lykkelig, men frihet er likevel en forutsetning for lykke.
Mange mennesker forestiller seg frihet som muligheten til å gjøre hva man vil – til å velge hva man har lyst til uten tanke på hva våre valg til slutt fører til.
Den personlige friheten som en gang var knyttet til frigjøring og rettigheter, har i dag blitt et skalkeskjul for krav og egeninteresser – friheten til å gjøre det vi selv vil. Det er ikke lenger nok med selvstendighet og selvtillit; nå snakkes det om selvrealisering, selvforvaltning og selvkonstruksjon. Vi er den vi selv vil være. For ikke å snakke om autentisitet – «å være seg selv». Selvet er blitt til merkevare.
En slik tankeverden er det vi finner i boka «Hemmeligheten» av Rhonda Byrne – en bestselger i fjoråret. Der får vi høre: «Du kan få, gjøre eller være alt du ønsker»; «Vi kan få alt vi velger. Det spiller ingen rolle hvor stort det er»; «Aldring finnes bare i tankene våre»; «Rikdom er en bevissthetsstrøm»; «Når vi lar begrensende tanker fare, vil vi oppleve menneskehetens sanne storhet.» Sitat slutt. Dette er selvtilstrekkelighet satt i system, og frihet gjort til tankespinn.
— Fra «Frihetens grenser», en kronikk av Per Bjørn Foros, leder og fagansvarlig for Rørosseminaret, Klassekampen tirsdag 20. april 2010, side 10-11.
Vi vet imidlertid at valgene vi tar i livet, fører til mange forskjellige resultater . Noen valg fører til fremgang, utvikling og glede for oss mennesker, mens andre livsvalg fører til ulykke, fortvilelse, desperasjon og ødeleggelse.
I et fritt samfunn har vi muligheten til å velge hvilken retning vårt liv skal ta. Vi kan velge å ta utdanning, arbeide hardt, ofre oss for å skape sunne familier og gjøre vårt beste for at de som kommer etter oss, skal få det bedre enn oss. På den annen side har vi også muligheten til å nyte livet ved å ta det med ro, bruke rusmidler, utnytte andre mennesker og ende opp som selvopptatte, bitre og deprimerte sjeler. Valget mellom disse alternativene er stort sett vårt eget, og de valg vi tar, bestemmer hva resultatet av vårt liv blir.
Hva er da hensikten med friheten? Hvorfor er det nedlagt i oss et sterkt ønske om frihet. Hvorfor er frihetstrangen så sterk i så mange mennesker? Noen sier at det er for at vi skal kunne velge hva vi vil, men vi skal ikke bare velge hva vi vil – vi skal også velge det som er til det beste for oss selv og andre. Hensikten med friheten er at vi skal ta de gode og riktige valgene av egen fri vilje. Vi skal ta de riktige valgene fordi vi selv vil.
Frihet og forpliktelse er ikke fiender. Å elske er i frihet å gi avkall på frihet - ved å tjene, stille seg til disposisjon, beskytte, vise tilgivelse, tålmodighet, påta seg ansvar og avstå fra lokkende alternativer. Begjæret er selvopptatt, kjærligheten er opptatt av den annen. Derfor må man velge mellom begjær og kjærlighet. Kjærlighet er å satse alt på Den ene. Den som vil ha døren åpen for alle romantiske muligheter, får ikke vite hva kjærlighet er. Å avgi troskapsløfte til en ektefelle er ingen port til en problemløs tilværelse. Men det mennesket elsker fremfor alt, er å være elsket. Da trengs to-skap. Jeg vil være Den ene for Den andre. Men da må også Den andre være Den ene for meg. Da trengs tro-skap. Det er sant at ekteskap binder. Men er det ikke nettopp familiebåndene som gir trygghet og skaper samfunn? Giftermål binder to slekter sammen. Kjærlighetens samfunn utvides via navlestrenger til neste generasjon. Sivilisasjon gror frem av fellesskap med sans både for moralske grenser og individuell frihet. Big Brother ødelegger skamfølelsen. Russeknuter knuser grenser. Alkoholen dytter unge dit de egentlig ikke vil. Kulturradikalismen ruinerer det faste og kaller moral for moralisme. Kjærlighetens prosjekt er en byggeplass som krever slit og innsats i vekslende vær, i stille glede over sammen å skape noe holdbart, varig og fast.
— Fra «Har begjæret fortrengt kjærligheten?», en artikkel av Jon Kvalbein i Aftenposten, morgenutgaven, del 2, side 2, mandag 23. mai 2005.
(Les videre)
Teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009.