I den østlige delen av Berlin, som tidligere var hovedstad i DDR, stemmer 40 – 50 prosent på partiet Die Linke. Av de fem som representerer partiet i Bundestag, er tre tidligere profilerte medlemmer av det østtyske kommunistpartiet SED. [...] Så hvorfor stemmer så mange inn en kandidat til Bundestag som tidligere var en fremtredende politiker i DDR? [...]
      Svaret ligger i første rekke i velferdsstatsdimensjonen. [...] Alle hadde rett til arbeid [...]
      Folk betalte ingen ting for helsetjenester, inkludert tannlege i DDR. Til og med briller var tilnærmet uten kostnader. Husleiene var svært lave [...] Sammenliknet med Forbundsrepublikken var det en større andel i DDR som tok artium og fortsatte i høyere utdanning. Det var full barnehagedekning. Matprisene var lave [...]
      Men velferdsordningene hjalp ikke i det lange løp. Velferdsstaten tapte kampen fordi den ikke samtidig ga menneskene frihet og virkelige demokratiske rettigheter. [...]
      Uwe og kjæresten hadde bokhylla full av kunstbøker fra Italia, men de kunne ikke reise dit. Dette reiseforbudet gjorde at hele vennegjengen var sterkt imot regimet de levde under. [...]
      Når du skulle besøke venner og bo hos dem, måtte du etter visum og grundig sjekk ved innreise, etterpå melde deg hos det lokale politiet og så til slutt registreres hos den ansvarlige i borettslaget.
       — Fra «DDRs janusansikt », en kronikk av Steinar Berg, Klassekampen fredag 9. juli 2010, side 16.