Home/FAQ/Myter og fakta/Ville historier og påstander
Ville historier og påstander 2017-03-04T00:25:06+00:00

Sekterisme

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Ville historier og påstander

Særlig når religiøse bevegelser var nye, ble mange av dem anklaget for å hypnotisere folk  (Nå kalt å «hjernevaske»), splitte familier, komme med løgnaktige påstander, bedra folk, være ute etter folks penger og ha hemmelige læresetninger. Enhetskirken blir beskyldt for akkurat det samme.

«Alle sannheter gjennomgår tre stadier. Først blir de latterliggjort. Deretter blir de voldsomt motarbeidet. Til slutt blir de akseptert som helt innlysende».
—  Arthur Schopenhauer (1788 – 1860),  filosof.
— (Sitert fra en artikkel av Kathrine Aspaas i Aftenposten, søndag 29. juni 2003, side 7).

Men mytene dreier seg på ingen måte kun om nye religiøse bevegelser. De blir også brukt om andre som skiller seg ut fra majoriteten. Myter preger også derfor jødehatet. Opp gjennom århundrene har det versert ville historier og påstander om jøder her i Europa. I den muslimske verden ser jødehat ut til å være like utbredt som i Tyskland under Hitler før og under annen verdenskrig. Ser vi bort fra Koranen, er Sions vises protokoller og Mein Kampf blant bøkene som selger best. Myndighetene i land i Midtøsten gjør dessuten så godt som ingenting for å stoppe hatet mot jøder.

Også innen islam er det mye sekterisk hat.

[…] shiaer i Norge hører til én religiøs referanse i Irak og Iran. Sunnimuslimer har en annen referanse i Kairo, Pakistan og Saudi-Arabia. Ut av disse to referansene har vi to sekter som akkurat nå er i kollisjon med hverandre. […] Integrering betyr først lojalitet til dette samfunnet. Problemet med islam er identisk med problemet med kristendommen i Europa under middelalderens katolske kirke. Kristendommen er kosmoplitisk. Med Luthers reform fikk europeiske land nasjonale kirker der kristne hører til statens kirke, og er knyttet til nasjonen og landet, og ikke til et vatikan i utlandet. I islam har vi ikke det. Den kosmopolitiske troen skaper dobbelttilhørighet: Muslimene er splittet mellom to tilhørigheter: samfunnet og landet man bor i, og de religiøse referansene som er i den muslimske verden og man lever i i ånden.
Integrering er først og fremst tilhørighet til samfunnet og humane verdier der den andre ikke er vantro og frafallen, men et medmenneske og en medborger.
— Fra «Sekterisme og dobbel lojalitet», et debattinnlegg av Walid al-Kubaisi, forfatter og statsstipendiat, Klassekampen tirsdag 24. desember 2013, side 35.

Og mytene blir trodd. Her i Norge rapporterer således Dagsavisen 12. september 2006 at en norsk imam i fullt alvor mener at de amerikanske myndighetene selv sto bak terrorangrepene 11. september 2001. Han sier videre at bin Laden bare er en fiktiv figur som amerikanerne bruker i sin propaganda.

Mange har fått ødelagt sitt liv av fordømmelse, og vi som kirke har synder å bekjenne fordi vi ofte har lagt unødige byrder på menneskers skyld og skam ved ensporet og ofte ubegrunnet nedvurdering og forakt. Men fordommer har vi av en eller annen besynderlig grunn et mer avslappet og romslig forhold til. Å bedømme i forkant på sviktende premisser er mer akseptabelt blant folk flest enten de regner seg som liberale eller konservative. Men egentlig er fordommer like skadelig som fordømmelse. Verden har gått glipp av mye spennende fordi tanker, ideer og prosjekter er blitt lagt døde på grunn av usaklige og ubegrunnede fordommer.
— Fra «Fordommer, fordømmelse og frigjøring», en artikkel av Per Arne Dahl, sentrumsprest i Trefoldighetskirken, Oslo, Aftenposten, kulturseksjonen, søndag 17. februar 2008, side 21.