Home/FAQ/Myter og fakta/Statsstøttet sektfobi/Statsstøttet sektfobi – Pakistan
Statsstøttet sektfobi – Pakistan 2017-03-27T19:12:16+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Interessegrupper med tvilsomme motiver

Pakistans forfølgelse av kristne og sekterisk terror

Statsstøttet sektfobi – Pakistan

Her er hvordan det oppleves å være kristen i Pakistan:

Siden opprettelsen av Pakistan, har pakistanske kristne befunnet seg i den økonomiske og sosiale underklassen i Pakistan. Sammen med sine trosfeller i nabolandet India har de representert de laveste kaster i det hinduistiske kastesystemet — strukturer som også preger Pakistan, selv om landet ble skilt ut fra India. Deres status i dette diskriminerende og deterministiske samfunnssystemet, med blant annet vanskelig tilgang til utdannelse og arbeid, har lagt hindringer for deres utvikling. I praksis har de ikke hatt samme rettigheter som majoriteten.
Imidlertid opplever de kristne en ytterligere negativ trend de siste årene. Nå handler det om utrygghet og forfølgelse, ikke utelukkende om sosial status.
Kimen til denne utviklingen kom med militærdiktatoren Zia-ul-Haq allerede på 1980-tallet. Under hans tid kom det tillegg til blasfemiparagrafen med en vag ordlyd. Dette banet vei for misbruk av paragrafen. Parallelt er deler av Pakistan i etterkant av 11. september 2001 og krigen mot terror i Afghanistan, blitt radikalisert. Blant de fremste ofrene er Pakistans kristne, som på grunn av blasfemianklager har måtte bøte med livet, og flere kristne nabolag er satt i brann. Muslimske politikere og ortodokse, religiøse lærde som har villet diskutere blasfemiparagrafens innhold, er blitt truet eller drept til taushet.
— Fra «Kristen pessimisme før valget i Pakistan», et innlegg ved Mohammad Usman Rana, cand.med., Aftenposten søndag 5. mai 2013, Kultur & meninger-seksjonen side 3.
 Blasfemi er et enormt sensitivt spørsmål i Pakistan. Alle som er anklaget for å fornærme islam, risikerer en voldelig og blodig død i hendene på mobben, skriver The Express Tribune.
– Fra «Bibis ankesak utsatt», en artikkel i Vårt Land fredag 14. oktober 2016, side 12.
Blasfemilovene i Pakistan rammer oftest minoriteter og fattige. Selv i et uegalitært samfunn er alle i teorien like for loven, noen er bare litt likere enn andre.
Det er en rekke problemer med de pakistanske blasfemilovene. Men det største og mest presserende problemet er det åpenbare misbruket vi har sett av disse lovene. Utviklingen i den siste tiden har dessverre gått i ytterligere gal retning. Først ble dødsdommen mot den kristne kvinnen Asia Bibi opprettholdt tidligere i år i oktober, over det som ganske tydelig er en falsk anklage. Saken mot henne handler om at hun skal ha angrepet muslimenes profet, noe hun benekter. Saken startet egentlig med en krangel mellom henne og noen kvinner hun jobbet sammen med. […] Så kom sjokknyheten om det kristne paret, Shehzad og Shama, som ble brent til døde i november i år. Igjen handler saken om alt annet enn blasfemi når vi går den litt etter i sømmene. Paret ble anklaget for å ha brent muslimenes hellige bok, Koranen. Det virker som at det egentlig dreide seg om en krangel mellom mannen og hans arbeidsgiver over utbetaling av lønn. Mobben som lot seg hisse opp av en lokal religiøs leder, som selv burde etterforskes om var kjøpt og betalt av arbeidsgiveren, var imidlertid ikke interessert i fakta.
Nå sist har en tidligere popstjerne, nå religiøs predikant, Junaid Jamshed, havnet i trøbbel. Han blottla et ganske så begredelig kvinnesyn i en tale, og brukte profetens kone som et eksempel for å understreke sitt poeng. Dette førte til en politianmeldelse og mye bråk med ytterliggående grupper, som f.eks. sunni tehreek, som krever hans hode på et fat. Jamshed har gått ut og bedt om unnskyldning, og gruppen han selv er medlem av, og flere andre religiøse grupper, har bedt folk ta imot hans tilgivelse.
Disse stemmene har glimret med sitt fravær i de andre sakene. Hjalp det at Jamshed er muslim? Eller at han er et tidligere popikon og nå kjendispredikant? Disse lovene rammer nemlig skjevt, for øvrig som så mange andre lover i et samfunn som er alt annet enn egalitært. Religiøse minoriteter som kristne eller hinduer er utsatt, grupper som av muslimer regnes som kjetterske, som qadiyaniene (følgere av Mirza Ghulam Ahmed som var fra byen Qadian, og derfor kalles qadiyani) er om mulig enda mer utsatt. Muslimer som anklages for dette er proporsjonalt mye mindre, men i antall faktisk flertallet. Krangel om penger, sjalusi eller griskhet. Trenden med å (mis)bruke disse lovene for å løse svært verdslige krangler ser ut til å øke. De som rammes hardest av dette er dog de fattige og de svake, uansett hvilken religiøs gruppe de tilhører.
Fra «Tor og Loke i Pakistan», en kronikk av Shoaib Sultan, skribent, avisen Dagen lørdag 13. desember 2014, side 39.

Det er ikke bare kristne som blir forfulgt i Pakistan:

Mens pakistansk Taliban dreper for å innføre sharialover, ligger det ofte rasisme og hat bak de sekteriske terroraksjonene i landet.
Analysen leveres av Anne Stenersen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
— Bildet i Pakistan er større enn Taliban. Det er de sekteriske terrorangrepene som retter seg mot sjiamuslimer eller andre sekter, som tar flest liv. Men det er underkjent og rapporteres sjelden i vestlige medier, sier hun.
Disse gruppene er ofte knyttet til lokalsamfunn.
— De sekteriske gruppene har ikke nødvendigvis en politisk agenda om å ta over staten eller noe annet. Det er mange små aktører som ofte har personlige ambisjoner.
Mange nærer et hat mot sjiamuslimer som kan ha røtter i fordommer, eller at de har fått familiemedlemmer drept, ifølge FFI-forskeren.
— De sekteriske gruppene er et fenomen som har utviklet seg over lang tid. Ofte er det rasisme og hevn som er motivasjonen. Det finnes også sjiamuslimske grupperinger som angriper sunnimuslimer. Det har blitt en ond sirkel av hevneangrep, sier hun.
Fra «— Sekterisk terror tar flest liv», en artikkel av Eirik Omvik, der han intervjuer Anne Stenersen, Vårt Land torsdag 18. desember 2014, side 11.