Sektfobi – 6 2017-05-22T05:36:39+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Interessegrupper med tvilsomme motiver

Frykten for det ukjente

Sektfobi – 6

Og det ser ut til at sekterismen på venstresiden fortsatt står sterkt:

Siden 70-tallet har dere fått holde på. Dere har hyllet diktatorer og massemordere. Så lenge fargen er rød er allting greit. […] Vi er lei av å ta oppgjørene med svermeriene for det totalitære. Noen ganger tenker jeg at vi er ferdige med det. At det er mulig å være på venstresiden uten å skulle måtte forholde seg til endeløse debatter om Mao eller Stalin.
Jeg tar alltid feil når jeg tror det er over. Nå har venstresiden gjort et ganske bra valg. […] Det tok ikke engang én dag før Mao nok en gang ble båret frem i lyset. Denne gang av Rødts orførerkandidat i Tromsø.
Rødts Tromsø-topp er ikke alene. I forrige uke får han støtte av Larvik Rødts førstekandidat og redaktør i tidsskriftet «RØDT!», som i Klassekampen skriver debattinnlegget med tittelen «Mao — en stor leder». Som redaktør i tidsskriftet er Erik Ness landsmøtevalgt, selv om redaksjonen ses på som uavhengig. Forrige landsmøte i partiet kvittet seg med de verste autoritære utslagene, men halve programkomiteen ønsket seg et program som fremstilte revolusjonene i Sovjet og Kina som positive. […] Over hele Europa er det politiske landskapet i endring. Etablerte partier mister hegemoniet og nye partidannelser kommer frem på begge sider av den politiske skalaen. Partier på venstresiden klarer å fange inn brede lag av folk fordi man i stadig større grad klarer å formulere politiske svar på omfattende sosial misnøye uten den gamle eimen av sekterisme.
— Fra «Kjære gammelkommunister. Det er nok nå.», et debattinnlegg av Andreas C. Halse, tidligere leder i Sosialistisk Ungdom, Aftenposten onsdag 23. september 2015, del 2 side 14.

Den norske historikeren Bård Larsen i tankesmien Civita bruker uttrykket «messiansk sosialisme» for å beskrive sterke krefter på venstresiden:

Det var mange som trodde at messiansk sosialisme avgikk med døden etter 1989. At vi skulle se en venstreside som på tross av store uenigheter har mer til felles med en liberal borgerlig demokrat enn en sosialistisk despot i Latin-Amerika. At vi nå fikk en venstreside som uten problemer kunne avsløre hulheten i sosialistisk autoritær doktrine.
Derfor var det ganske overraskende at SV, som hevder å være frihetlige og demokratiske her hjemme, svermet så kunnskapsløst og ukritisk rundt Chavez, som luktet junta lang vei. Det aller mest overraskende var at svermeriets løpebane var som hentet ut av den kaldkrigerske dreieboken.
– Fra «Vi går inn i en tid hvor høyre- og venstreaksen kommer i andre rekke. Det er bare å feste sikkerhetsbeltene.», en kronikk av Bård Larsen, historiker i den liberale tankesmien Civita, Aftenposten lørdag 20. mai 2017, lørdag-seksjonen, side 20-22.

Bjørn Ihler, en Utøya-overlevende, beskrev i VGs nettutgave 11. september 2012 AUF som en sekt etter at han følte seg frosset ut etter å ha kritisert den homoseksuelle lederen Eskil Pedersen. — Det oppleves litt som å drive med blasfemi, eller i det hele tatt kritisere eller motsi en fanatisk religiøs organisasjon, som har «nye Utøya» og Pedersen som sine helligdommer, sa Ihler.

Det finnes også en tydelig sekterisme i et stort parti som britiske Labour Party:

Labour-leder Jeremy Corbyns støttespillere frykter at et sekterisk opprør skal ødelegge forsøket på å gjøre venstresida relevant for britene igjen.
Venstrebevegelsen Momentum har vært en avgjørende kampanjekraft i Jeremy Corbyns forsøk på å gjenskape Labour som et folkelig venstreparti etter tiår med toppstyrt høyreglidning. […] Men nå truer en av venstresidas arvesynder, splittelse og ideologisk motivert sekterisme, med å velte det som av mange blir sett som et av de mest spennende venstreprosjektene i hele Europa.
I den legendariske sketsjen «The People’s Front of Judea» harselerer Monty Python med venstresidas hang til å ofre sjansen til politisk suksess for intern splittelse og konflikt.
Nå frykter stemmer som The Guardian-kommentator Owen Jones, som selv har støttet Corbyn og Momentum, at det samme er i ferd med å skje i Momentum. Representanter for den gamle og mest ytterliggående britiske venstresida, anført av trotskister, forsøker å overta kontroll og begrense demokratiet i bevegelsen.
«Det er utilgivelig om folk som har blitt inspirert av politikk blir drevet bort av disse bitre sekteriske gruppene,» skriver Jones på Twitter.
– Fra «Bråk i Corbyns leir», en artikkel av Eirik Grasaas-Stavenes i Klassekampen 8. desember 2016, side 19.

 

Les videre