Sektfobi – 3 2017-03-20T23:40:09+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Interessegrupper med tvilsomme motiver

Frykten for det ukjente

Sektfobi – 3

I Frankrike ble på 1500- og 1600-tallet tusenvis av hugenotter (kalvinister) massakrert. Mellom 200 000 og 250 000 hugenotter utvandret på grunn av forfølgelsene. I juni år 2000 ble lover introdusert som gjør det uhyre vanskelig for mindre religiøse bevegelser å drive misjonsvirksomhet. Utvalget som den svenske regjeringen utnevnte for å produsere en rapport om nye religiøse bevegelser, kom i 1998 fram til at «i Frankrike har staten i stor utstrekning slått seg sammen med antisekt-bevegelsen».

I Frankrike står for eksempel baptistene oppført på listen over «farlige sekter» som en gruppe parlamentarikere har utarbeidet.  Listen har ingen offisiell status, men brukes i praksis aktivt av politi og politikere på lokalplanet. For eksempel brukes listen til å nekte religiøse grupper å leie lokaler til sin virksomhet. Det er også laget en egen lov for å kunne begrense «sektenes» aktiviteter.
Men hva er en «sekt»? Og ut fra hvilke kriterier definerer man hva som er en «farlig sekt»? Graden av isolasjon fra omverdenen har vært foreslått flere steder. Men hva da med alle klostre?
Skadelig og kriminell virksomhet er et annet kriterium, mener noen. Men man har jo straffelovgivning som er laget nettopp for å slå ned på kriminell aktivitet, uavhengig om den foregår i religiøs, politisk eller annen sammenheng.  Det er ingen grunn til å lage en egen lov mot antatt livssynsmessig forankret kriminalitet. Det er handlingene man skal slå ned på, ikke forhåndsdømme hele grupper.
Fra «Kirke i Europa», en artikkel om forsoning og samarbeid, av Ingvill Thorson Plesner, medlem av Konferansen av Europeiske Kirker, Vårt Land tirsdag 24. juni 2003, side 13.
Mitt utgangspunkt var det jeg kaller paradokset i den sekulære tradisjon, en politisk og filosofisk impuls med røtter i opplysningstiden.  Den ser seg selv som et dike mot intoleranse, religiøst retthaveri og vitenskapshat.  Sekularismen står for politisk mangfold og ånds- og religionsfrihet.  Når imidlertid sekularismens krav til en verdslig, dvs. prinsipielt pluralistisk stat, settes absolutt, kan den selv bli temmelig intolerant vis à vis religionene, som både tilfellene i Tyrkia og Frankrike viser. […] Det er godt at mange sekulære muslimer mener det er uheldig at man først forstår seg som muslim, deretter som fransk.  Men den franske stat kan ikke tvinge folk som mener det motsatte — det fører bare til en sekulær form for tvang til verdslig tro.
Fra «Dobbelte identiteter må tåles», en artikkel av professor Bernt Hagtvet om menneskerettigheter og religionsfrihet, Aftenposten, morgenutgaven, onsdag 18. juni 2003, side 13.
Den katolske organisasjonen Aid to the Church in Need (ACN) presenterte i forrige uke sin femte rapport om religionsfrihet i verden.  Den er skrevet ut fra et katolsk perspektiv, men kartlegger også overgrep mot andre religiøse grupper. [….] Rapporten er skeptisk til Russland, Hellas og Hviterussland der de tradisjonelt sterke ortodokse kirkene blir favorisert, mens andre religioner og kirkesamfunn opplever å bli diskriminert og trakassert. I Kroatia er den katolske kirken dominerende, mens mindre religiøse samfunn opplever trakassering.
Asia er det kontinentet der religionsfriheten er mest truet. I India er kristne grupper bekymret for den voksende hindunasjonalismen som støtter ulike lover mot omvendelse. I Pakistan, Indonesia og Bangladesh er det minoritetsreligionene som føler seg mest utsatt. [….] I Nord-Korea mener ACN at titusener av kristne sitter fengslet i konsentrasjonsleirer. Kina fengsler medlemmer av ikke-offisielt godkjente trossamfunn. I Afrika er det gnisninger mellom religiøse ledere og makthavere i flere land. Mest alvorlig er det i Nigeria der flere delstater har innført islamske sharialover.
Fra «900 kristne drept i fjor», en artikkel av Jan Speed i Vårt Land onsdag 2. juli 2003, side 8.

Alt dette skjer i toleransens tidsalder, da vi hører så mye snakk om minoriteters rettigheter.

Les videre