///Organisert trosnedbryting – 1
Organisert trosnedbryting – 1 2017-05-10T00:16:20+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Interessegrupper med tvilsomme motiver

Trosnedbrytere bruker kriminelle metoder

Organisert trosnedbryting – 1

Angrep på såkalte sekter bærer ofte preg av hatefulle ytringer. Basert på løgn og propaganda drives det en vanvittig forfølgelse av annerledestroende og nyreligiøse bevegelser.

Det er en grunn til at antisekt-miljøer sliter med å få bred oppslutning, for ikke å si statsstøtte. De fremstår som sinte, bitre og aggressive. Perspektivet er smalt: Ideologien, systemet og lederne må bekjempes. Den helhetlige teologiske, sosiologiske eller psykologiske forståelsen er tilsvarende tynn.
Og alle positive utviklingstrekk blir avvist. «Sektledere» som modererer seg blir mistenkeliggjort. I deres [antisekt-miljøets] øyne er de [sektlederne] taktiske og manipulerende, kun opptatt av å framstå som sympatiske.
Sektbekjemperne har egne grupper på sosiale medier. Forleden skrev Vårt Land om russisk høyesterett som vil forby Jehovas vitner. Noen reagerte med likes og latter. Blant kommentarene var: «Putin er en galning, men liker han mer og mer.» «Jeg synes organisert religion skal forbys – roten til alt vondt!»
Den innbitte stemningen i antisekt-miljøene er et av hinderne for en positiv utvikling i lukkede trossamfunn.
– Fra «Hege storhaugs engasjement», en kronikk av Alf Gjøsund, redaktør for religion og debatt, Vårt Land onsdag 5. april 2017, side 2-3.

De som står bak mange av angrepene, baserer ofte sine aktiviteter på og spekulerer kynisk i folks frykt for det ukjente. Man kommer med ville påstander om nye religiøse bevegelser, slik at de som har en bror, søster, sønn eller datter med i en slik bevegelse, blir fra seg av angst. Derfor tør de ikke henvende seg til vedkommende religiøse bevegelse, men går i stedet til angripere, som tilbyr «hjelp». Slik «hjelp», som de selvsagt tar seg rikelig betalt for, består i å presse et medlem av en religiøs bevegelse ut av denne bevegelsen ved hjelp av psykisk terror. For å greie det tar de i bruk lyssky eller direkte kriminelle metoder, idet de utsetter vedkommende troende for såkalt «trosnedbryting» (faith-breaking) eller «deprogrammering», en slags manipulasjon eller «hjernevask-prosess», for å få ham eller henne til å gi avkall på sin tro. Dette utgjør en av de verste krenkelser av menneskerettighetene i vår tid og kan kanskje best sammenlignes med metoder brukt i det tidligere Sovjetunionen mot dissidenter og annerledestenkende.

Enkelte personer som driver aktivt med å sverte såkalte sekter, skyr ikke unna midler som kidnapping, frihetsberøvelse, vold og trusler. Ofte blir medlemmer av religiøse bevegelser tvunget til å lytte til fanatiske trosnedbrytere i dagevis eller ukevis, ja i enkelte tilfeller enda lengre, hvis disse bare blir betalt godt nok. Dette foregår i dag, her i Europa, i USA, i Japan og mange andre steder. Det foregår i mye større omfang enn vi tror. Ifølge American Civil Liberties Union ble det f.eks. i 1977 brukt over 30 millioner kroner på trosnedbryting bare i USA. De siste årene er rundt 80 millioner kroner brukt hvert år i Japan bare på å få medlemmer av Enhetskirken til å gi opp sin tro. Hver «jobb» koster et sted mellom 100 000 og 400 000 kr. Noen av disse trosnedbryterne skryter av å ha utført hundrevis av slike «jobber». De tjener så godt på sine lyssky aktiviteter at de er villige til å bruke hvilke som helst metoder for å nå sine mål. En domstol i Seattle, USA, f.eks., sa i 1996 i domsfellelsen over en av disse trosnedbryterne at hans virksomhet er så skandaløs og ekstrem at den bryter alle tenkelige grenser for sømmelighet, og må bli sett på som motbydelig og fullstendig uakseptabel i et sivilisert samfunn.

Talsmenn for anti-sekt-bevegelsen på 80-tallet nektet blankt på at de støttet kidnapping og fysisk tvang. De sa de kun førte samtaler med troende for å få dem ut av bevegelsen de var blitt med i (såkalt «exit counselling» [frafalls-rådgivning]). Ian Haworth, en britisk trosnedbryter, sier flere år senere at han aldri har drevet med trosnedbryting eller «deprogrammering». Han var kun en rådgiver, hevder han. På 80-tallet sa han imidlertid noe helt annet og ga sogar en detaljert beskrivelse av sin trosnedbrytings-teknikk i en engelsk avis. Men selv om trosnedbryterne nå kaller seg rådgivere (exit counsellors [frafalls-rådgivere]) eller «tanke-reformatører» (thought reformers), er metodene de bruker, de samme som før. Anti-sekt-bevegelsen fulgte et velkjent mønster: På sine konferanser inviterte de profesjonelle trosnedbrytere til å tale og spre sin skremselspropaganda, for så å introdusere dem til potensielle kunder.

Les videre