Home/FAQ/Myter og fakta/Medias holdning til religion – 1/Medias holdning til religion – 5
Medias holdning til religion – 5 2017-03-19T08:15:16+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Medias heksejakt: Sensasjoner, fordomsfulle ateistiske journalister og elendig kildebruk

Medias holdning til religion generelt – 5

«Den dominerande journalistiske genre i omtale av religion og teologi er ironien.  Ironien er nettopp ein framandgjerande språkleg teknikk.  I reportasjar og kommentarar beflittar journalistane seg på å skildre religion som noko morsomt og latterleg.  Med det vil dei uttrykkje det dei meinar er ein allmen konsensus, om at religion er eit passé stadium i kulturen og samfunnet.  Det er noko vi er ferdige med, noko som har hatt si tid.  Noko som ekstreme og sekteriske miljø kanskje kan få lov til å putle med – dersom dei altså ikke prøvar å gjere seg gjeldande i den offentlege og seriøse diskursen.  Då slår ironien nokså snart om til uhemma aggresjon.  Bak ironiens smil kjem då dei råe ulvetennene til syne.  Den aksepterte religionsjournalistikken pendlar mellom ironisk toleranse og brutalt maktspråk.[…]  Ein tilnærma sympatisk omtale av religion førekjem berre når religionens representantar seier noko som heilt og fullt stadfester opplesne og vedtekne liberale sanningar.  Som Ole Paus treffande sa det i ein avis nyleg: «Hva skal jeg med biskoper som bare leser høyt fra Dagbladet?» (om Stålsett, i Vårt Land).  Han kunne godt ha lagt til Aftenposten og nesten alle dei andre etablerte avisene, TV- og radiokanalane i landet.  For noko av det mest typiske med denne journalistikken er at han er så kompakt einsarta og konsensuell.»
Fra «Arrogant journalistikk om religion», et debattinnlegg av pater Arnfinn Haram, Prekenbrødrenes Orden, dominikanerne, Aftenposten, morgenutgaven, kulturdelen, side 12, onsdag 31. august 2005.
Den afroamerikanske forskeren Thomas Sowell (Hoover Institution, Stanford University) drøfter i sin bok «The Vision of the Anointed» dette med en selvforherligende elite innen politikk og media som sjelden eller aldri har behov for skikkelige argumenter. De bare vet med seg selv at de har rett, og ikke minst er de trygge på sin egen moralske overlegenhet. Folk som mener noe annet enn disse salvede (anointed), kan ganske enkelt ignoreres, alternativt latterliggjøres og bringes til taushet ved hjelp av hvilke hersketeknikker som helst.
    — Fra «Sætre den salvede», debattinnlegg ved Ole Jørgen Anfindsen, Morgenbladet 2. – 8. oktober 2009, side 18.
Den velbrukte triangelhypotesen til Gudmund Hernes forteller at mediene ønsker seg to motparter som er i konflikt. Mediene vil sette dem opp mot hverandre, med seg selv som antatt nøytral regissør i midten.
– Fra «Om bullshit og forskning», en kronikk av Torkel Brekke, forsker og assisterende direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Aftenposten søndag 18. desember 2016, del 2, side 4-5. 
Media bruker ofte argumentet om ytringsfrihet for å skrive hva de vil om religioner eller troende.
Den katolske kirken slutter seg til de muslimske fordømmelsene av danske avisers beslutning om å trykke en omstridt tegning av profeten Muhammed.>
— Ytringsfriheten må ikke bli et påskudd til å støte religioner, overbevisninger, religiøse symboler og alt som holdes hellig, heter det i en felles uttalelse fra representanter for Vatikanet og det sunnimuslimske al-Azhar-universitetet i den egyptiske hovedstaden Kairo.
Uttalelsen er undertegnet kardinal Jean-Louis Tauran, leder for det pavelige råd for interreligiøs dialog, og Abdel Fattah Alaam, formann for dialogkomiteen ved al-Azhar. Det egyptiske universitetet er et av verdens eldste, og regnes som sunnimuslimenes viktigste lærested.
— Fra «Vatikanet fordømmer tegninger», en artikkel i Aftenposten, aftenutgaven, torsdag 28. februar 2008, side 33.