Home/FAQ/Myter og fakta/Medias holdning til religion – 1/Medias holdning til religion – 4
Medias holdning til religion – 4 2017-03-19T08:04:15+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Medias heksejakt: Sensasjoner, fordomsfulle ateistiske journalister og elendig kildebruk

Medias holdning til religion generelt – 4

    — Mediene har et særlig ansvar for at religionsdebatten ikke skal gå av sporet, sier Jan-Erik Smilden […], en av Dagbladets mest erfarne utenriksmedarbeidere […] — Mediene må være bevisste på at de har et samfunnsansvar, og et klart oppdrag i å bidra med å informere og spre kunnskap. Ikke bare å referere ulike kilders syn. […] Han mener journalister kan for lite om religion, samtidig som kravet til rask publisering og spissing av saker har økt. Det får konsekvenser for journalistikken:
— Det har blitt mer stuereint å videreformidle populistiske utsagn og ideer, uten å gå inn i dem med en kritisk holdning. Og uten først å tenke: Hva blir resultatet av å publisere disse sakene? […] Å ikke ta slike hensyn er å svikte sitt samfunnsansvar.
    — Fra «– Pressen må ta ansvar», en artikkel av Sarah Sørheim, Klassekampen torsdag 14. mai 2009, side 1, 24-25.
«Til tider kan det virke som om det er mulig å skrive hva som helst om religion bare man benytter seg av de gjengse klisjeene om «religiøse mørkemenn».  Religiøse bevegelser framstilles slik at ingen som tilhører dem kjenner seg igjen. Dermed har man i praksis sagt at dette er mennesker vi ikke trenger å snakke med; de er utenfor «folkeskikken». […]  Det sentrale, som Pollestad og Haaland Matlary påpeker, er imidlertid at mediene, hvis de skal dekke våre moderne samfunn på en relevant måte, må ha kunnskap og respekt for religiøse trossamfunn som den kraften disse samfunnene i virkeligheten representerer.  I likhet med seksualitet er trosspørsmål viktig og grunnleggende temaer i menneskenes liv, og det er derfor underlig at det bare er det første som virkelig tas alvorlig av mediene.  For Klassekampens del har vi de siste årene forsiktig forsøkt å løfte trosspørsmål litt høyere opp på den redaksjonelle agendaen, selv om vi har langt igjen.  Det handler rett og slett om å skrive om verden slik den virkelig er.  Kunnskapsløs og aggressiv fordømming av ting man ikke selv tror på, eller forstår noe av, vitner bare om mangel på nysgjerrighet.  Dessuten er det ganske dumt.»
Fra «Religion», en kommentar av Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, Klassekampen fredag 12. august 2005.
Ateist Trond Hjerpekjøn Haug skriver mandag [i Aftenpostens Si;D-spalte i Kultur & Meninger-seksjonen 1. oktober 2012, side 19] om at religion ikke bør respekteres. Aldri har jeg lest noe mer sårende.
Selvfølgelig kan du mene hva du vil, men skal jeg akseptere dine ord, får du vær så god å respektere at jeg er en kristen. Religioner blir utsatt for press hele tiden. Overalt i samfunnet vårt blir vi krenket. […] Du sier at «selv på min skole som ligger i norgestoppen, finnes det folk som går med religiøse symboler».
Religiøse mennesker er ikke hjernevasket. Vi er nøyaktig like dumme, kloke, snille, slemme som resten av samfunnet.
Den eneste forskjellen er at vi har et håp om et annerledes samfunn et sted der ute. Vitenskapen kan ikke bevise at religionen er feil eller riktig, men vitenskapen kan heller ikke bevise at vitenskapen har rett. Jeg har ingen problemer med å akseptere at jorden sannsynligvis ikke ble skapt på syv dager, men jeg tror på en kjærlig Gud som hadde en plan med det som skjedde.
Tenk hva du vil, lev livet ditt som du ønsker det, men ikke gjør narr av det milliarder av mennesker bygger livene sine på. Så skal ikke vi gjøre narr av deg.
Fra «Jeg er religiøs, ikke dum», et leserinnlegg ved «Kristen og realist» (15) i Si;D-spalten i Aftenpostens nettutgave tirsdag 2. oktober 2012.