Home/FAQ/Myter og fakta/Medias holdning til religion – 1
Medias holdning til religion – 1 2017-03-19T07:18:30+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Medias heksejakt: Sensasjoner, fordomsfulle ateistiske journalister og elendig kildebruk

Medias holdning til religion generelt – 1

Hvis media ofte har en negativ vinkling på artikler om annerledestroende og små trossamfunn, hva slags holdning demonstrerer så media til religion generelt? De siste par årene har situasjonen definitivt forbedret seg. Det er begynt å dukke opp en langt mer respektfull holdning til religiøse og åndelige spørsmål.

Det skrives mer om religion i dag enn for ti år siden, men kristendommen er den eneste av religionene som fremstilles bredt og nyansert. Det mener forfatterne av ny bok. […] Märthas engler, Snåsamannen og konflikter har gitt religion større plass i mediebildet […] Religionsrelatert stoff har økt betraktelig i både norsk presse og i internasjonale medier siden årtusenskiftet. […] Kristendommen får fremstå som langt mer kompleks enn de andre religionene.
— Ingen andre religioner må tåle så mye kritikk som kristendommen, men den får også fremstå som gammel, verdig og viktig […]. Tendensen ellers er at journalister foretrekker liberale former for religion […], forteller [professor Siv Ellen] Kraft.
Fra «Mer tro i mediene», en reportasje ved Christine Spersrud Haug om boken «Religion i pressen» av professor Siv Ellen Kraft og seniorforsker Cora Alexa Døving, Aftenposten onsdag 24. april 2013, Kultur & Meninger-seksjonen, side 1 og 8-9.
— Jeg merket en endring i tidsånden i løpet av de ni årene jeg satt som redaktør i Morgenbladet. Det ble lettere å snakke om religøs erfaring også offentlig. Er du enig?
— På sett og vis er miljøet friere og åpnere. Nå er ikke minst Klassekampen blitt en avis hvor du på dypt alvorlig vis kan diskutere trosspørsmål, også fra den religiøse siden. Og mennesker med en klar venstresideforankring kan utgi et svært tidsskrift om teologi på over 300 sider, slik Mazdak Shafieian og Jørn Sværen gjorde i fjor. Det ville vært helt utenkelig for noen tiår siden.
— Før raljerte ateistene over de kristne. Nå virker det som om rollene er snudd. Nå raljerer katolikken Terry Eagleton over ateistene Dawkins og Hitchens.
— Eagleton tar dem helt suverent. Det er fullt fortjent. Men de er jo blant de mest rabiate, særlig Dawkins.
— Hva tenker du om den fornyede interessen for metafysikk blant europeiske forfattere og intellektuelle?
— Den setter jeg selvfølgelig pris på. Man prøver å ta tak i de store spørsmålene og tenke alvorlig igjennom dem. Folk gjenoppdager at religionen kan ha mye å si for oss, uten at man nødvendigvis behøver å bli religiøs av den grunn. Men flere enn før tar Bibelen og religiøse tenkere alvorlig. Paulus er i ferd med å komme til heder og verdighet igjen, han var nærmest et skjellsord i mange år. Nå blir Paulus diskutert av noen av de største filosofene i vår tid; Agamben, Badiou og Zizek, og de tar ham dypt alvorlig. De er opptatt av hans radikalisme. Paulus så for seg et radikalt annet samfunn enn det de levde i den gangen.
— «Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, her er alle ett i Kristus.»
— Nettopp! «Ikke mann eller kvinne.» Og dette står hos Paulus, som blir oppfattet som en kvinneforakter. Paulus er en langt dypere tenker enn han er blitt fremstilt som gjennom løsrevne sitater.
— Fra «Veien til Gud», en større artikkel der Alf van der Hagen intervjuer Henning Hagerup, norsk forfatter og oversetter, Klassekampen tirsdag 24. desember 2013, side 20-25.