Medias holdning – 4 2017-03-19T06:45:39+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Medias heksejakt: Sensasjoner, fordomsfulle ateistiske journalister og elendig kildebruk

Medias holdning – 4

I sin bok «Sun Myung Moon and the Unification Church» skriver den amerikanske filosof og teolog Frederick Sontag:  «Få skribenter og redaktører har tid til å foreta særlig mye omfattende undersøkelser der ting skjer. De låner i stedet fra hverandre sine historier. Når en historie først står på trykk, har den en tendens til å bli gjentatt og trodd bare fordi den eksisterer på trykk. […] Da jeg presset redaktørene av Der Spiegel til å oppgi sin kilde til en anklage vi ofte hører om dr. Moons sexliv, svarte de, som om det løste problemet:  ‘Men vi leste det jo i New York Times!» (side 20-21 i Sontags bok). Var det ikke Lenin som sa at hvis man repeterer en løgn igjen og igjen, blir den til slutt akseptert som sannhet? Slik media arbeider i dag, er det store sjanser for at løgner blir til ‘fakta’ i folks øyne, hvis noe løgnaktig først står på trykk et par ganger.

Journalistene i Dagbladet fikk opp i fanget både skriftlig dokumentasjon som virket overbevisende, og en teori om hvordan det hele hang sammen, som var både plausibel og sensasjonell.  Derfor sier Hippe, ble det aldri lagt noe stort arbeid i å finne alternative forklaringer på de fakta som ble gravd fram.
Denne dynamikken ser vi i mange av de store medieskandalene vi har hatt de senere årene.
Det begynner med et oppslag hvor det presenteres en del fakta og en teori for hvordan det hele henger sammen.  Deretter henger andre medier seg på, ut fra den samme forklaringsmodellen.  I den videre graving har fakta som peker i en annen retning enn den etablerte mediesannhet, lett for å drukne, til fordel for nye sensasjoner som underbygger utgangshypotesen.  Det oppstår en flokkmentalitet, der alle journalister i flokk jakter på samme offer.
Fra «Journalismens vrangside – Hvordan kan det ha seg at en mann som ikke var grådig eller korrupt systematisk ble framstilt i et slikt lys?», en artikkel av Erling Rimehaug, samfunnsredaktør i Vårt Land, skrevet om Ivar Hippe, tidligere redaktør i Økonomisk Rapport, sin bok, «Mektig og avmektig», utgitt på Genesis forlag, 7. mai 2003 (ISBN 8247602660), om den såkalte Tønne-saken, der Tore Tønne, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, tok sitt eget liv etter et flere uker langt mediekjør og etter å ha fått beskjed om at Økokrim ville ta ut tiltale mot ham.  Vårt Land, torsdag 8. mai 2003, side 5.
NRK har laget dokumentar om fire ofre for ensidig skandalejournalistikk […] dokumentarserien «Overeksponert», som har premiere på NRK 2 i kveld. I programserien følges fire personer som alle har stått midt i stormen under medienes skandaliseringskampanjer. […] — Slike skandaliseringsprosesser er i vår tid ofte veldig personorienterte. Mange presses til å trekke seg, og underveis foregår det en demoniseringsprosess. Man reduseres til det som menes å være de verste egenskapene man har. Det er utvilsomt en stor påkjennelse, sier [professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo Sigurd] Allern.
Allern medvirker i dokumentarserien […] — I stedet får sakene dimensjoner som er helt ute av kontroll. Små og halvstore saker gjøres til katastrofescenarier, og presenteres i et omfang og i en tone som gjør det uhyre vanskelig å komme med motrøster. Det er ikke det kritiske søkelyset i seg som representerer et problem, det er den ekstreme flokkmentaliteten blant journalistene og mekanismene i det store mediedrevet, understreker Allern. […] — Man kan ikke snakke om at mediene har noen form for kollektiv makt. Men det er helt åpenbart at når en bjellesau som for eksempel VG leder an og sterke nasjonale organisasjoner følger etter, har det en betydelig virkning, spesielt hvis det oppstår en resonansbunn i store publikumsgrupper, og at man får lenket skandalen til en større fortelling […] —  Fra «Flokken styrer», en artikkel av Astrid Hygen Meyer i Klassekampen tirsdag 22. november 2011, side 26.