Medias holdning – 2 2017-03-19T06:19:22+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Medias heksejakt: Sensasjoner, fordomsfulle ateistiske journalister og elendig kildebruk

Medias holdning – 2

En generell tendens hos media er å bruke ironi og latterliggjøring når man skriver om nyreligiøsitet.
Mobbekultur oppstår når vi ikke holder oss til rasjonelle og saklige argumenter når vi er uenige. Når man forlater kravene til kunnskapsbasert debatt og ikke har saklige motargumenter, begynner mange å bruke personsjikane, harselering, latterliggjøring og ironi som virkemiddel for å «vinne» diskusjonen.
Eksempelvis den utbredte bruken av ironi, som er så populær blant flere avisredaktører, er kun et skalkeskjul for at personen selv ikke makter å føre en rasjonell debatt. Man har ikke gyldige argumenter og kan ikke nok om saken, og må dermed ty til spøk for å skjule sin egen mangel på kunnskap.
Mangelen på kravet om rasjonalitet og kunnskap er et betydelig problem i dagens offentlighet. I all hovedsak ligger feilen hos mediene selv, ettersom de tillater grove overtramp fra redaktører og andre som bredt bruker latterliggjøring og ironisering som hersketeknikk. Slik får denne typen subjektiv, følelsesladet debattkultur presedens, og folk flest blir dermed opplært til å tro at det er slik man skal argumentere.
– Fra «Mobbekultur eller saklig debatt?», en kronikk av Hanne Habintu Herland, religionshistoriker og forfatter, avisen Dagen tirsdag 23. februar 2016, side 19.
Vi ser ofte også hvordan media styrer debatten og gir den en konklusjon bestemt på forhånd.
Hvis for eksempel en person settes opp mot syv andre som alle vet er uenige med ham, blir det ikke en rettferdig tv-debatt, men en debatt der konklusjonen er forsøkt forutbestemt. Det blir en mediestyrt debatt som selvsagt ender med at den ene som er alene om sitt synspunkt blir hakket i fillebiter. Dette blir da en debatt med klare ikke-demokratiske tendenser der en ideologisk elite styrer konklusjonen fra kulissene. Slike samfunn kan ikke hevde at de er frie.
Denne urettferdigheten som viser en betydelig mangel på toleranse for forskjellighet, har vært aktivt brukt i blant annet NRK. Det kan virke som om det er en metode i NRK for å sørge for at de med politisk korrekte perspektiver «vinner debatten», mens man likevel kan «dekke ryggen» og hevde at «vi lot jo den ene personen få lov til å komme og viser dermed at vi tillater bredde».
Den ene (her tenkte) personen som «får lov til» å delta, er altså der som skyteskive for motpartens syv personer – poenget er å vise hvor galt den ene tar og hvor rett de syv har.Denne typen debatt-teknikk er så utbredt i mediearenaer som NRK, at man kun sjelden ser noe annet enn det ovenfor nevnte. Det er en klassisk hersketeknikk, en latterligjøringsmetode for å dumme ut de hvis oppfatninger bryter med NRKs ideologiske linje.
– Fra «Mobbekultur eller saklig debatt?», en kronikk av Hanne Habintu Herland, religionshistoriker og forfatter, avisen Dagen tirsdag 23. februar 2016, side 19.
Man så dette tydelig i den amerikanske valgkampen 2016. Medias antipati mot Donald Trump førte til de aller fleste medier og meningsmålinger bommet totalt på utfallet. Utenrikspolitisk forsker Asle Toje sier i Aftenposten: «man fikk spørsmål som styrte velgerne feil i forhold til hvordan de faktisk skulle stemme. Man får de svarene man vil ha, og journalister har stolt på svarene.» I samme artikkel skrev avisen:
Han [utenrikspolitisk forsker Asle Toje] mener meningsmålingene rent politisk bygger opp under følelsen mange velgere sitter med, nemlig at de blir valgt bort av et establishment som vil styre dem, som lyver og trikser.
– Fra «Nå varsler mediene oppvask», en artikkel av Kaja Korsvold og Øystein Aldridge i Aftenposten torsdag 10. november 2016, side 22.
Og mediene sto selvsagt på siden til det såkalte establishment. Det kan virke som at mange amerikanere har inntrykk av at også det bestående media vil styre folk, lyve og trikse. Man tenker da lett på fenomenet kampanjejournalistikk, som er blitt så utbredt i dag, også her i Norge.