Home/FAQ/Myter og fakta/Medias holdning – 1
Medias holdning – 1 2017-03-19T06:03:20+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Medias heksejakt: Sensasjoner, fordomsfulle ateistiske journalister og elendig kildebruk

Medias holdning – 1

Slik fremstilles religion i norske medier — Nyreligiøsitet: Relativt usynlig i norske nyhetsmedier, med unntak av Märtha-saken, der norske journalister inntok en sjokkartet «er det mulig»-holdning, skriver forfatterne [av boken Religion i pressen, professor Siv Ellen Kraft og seniorforsker Cora Alexa Døving]. Norsk presse har liten kunnskap på området, og omtaler det som oftest som underholdning, skandaler, kuriosa eller som noe farlig.
Fra «Mer tro i mediene», en reportasje ved Christine Spersrud Haug om boken «Religion i pressen» av professor Siv Ellen Kraft og seniorforsker Cora Alexa Døving, Aftenposten onsdag 24. april 2013, Kultur & Meninger-seksjonen, side 1 og 8-9.

Media mangler ofte en seriøs holdning når det skrives om nye religiøse bevegelser og har en tendens til å latterliggjøre nye fenomener i den religiøse verden. I tillegg slipper pressen lett til kritiske røster fra majoritetsreligionen eller dem som er ute etter å bekjempe nye bevegelser. Media har således lett sluppet til representanter for den såkalte anti-sekt-bevegelsen og lenge vært dens villige ærendgutter. Aviser trykker rett som det er, intervjuer med såkalte sekt-eksperter eller eks-medlemmer av nyreligiøse bevegelser. Media vier anti-sekt-bevegelsens representanter og negative eks-medlemmer langt større oppmerksomhet enn talsmenn for de nye religiøse bevegelsene og positive medlemmer.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er kommet til at Aftenposten brøt god presseskikk da avisa i en featurereportasje satte søkelys på religiøse sekter og frafalne medlemmers negative opplevelser. […] I artikkelen intervjues en kvinne som har trukket seg ut av menigheten [Sannhetens Ord].
Bibelsenteret påklaget til PFU at kvinnen ukritisk har fått komme til orde med sterke påstander om kontroll og pålegg fra menighetens ledere, uten at noen av dem på forhånd ble kontaktet og gitt mulighet til å ta samtidig til motmæle. […] Pressens Faglige Utvalg konkluderte med at de anklagende utsagnene var sterkt følelsesmessig betinget, og at de tilsa en ekstra kildekritisk varsomhet.  Den angrepne part skulle ha kommet samtidig til orde, mener utvalget i PFU som understreker at dette grunnleggende presseetiske prinsippet gjelder uavhengig av journalistisk sjanger. (NTB)
Fra «Brøt god presseskikk om Sannhetens Ord», en artikkel i Vårt Land fredag 19. desember 2003, side 10.