Home/FAQ/Myter og fakta/Lett å fordømme nye ideer
Lett å fordømme nye ideer 2017-03-04T00:45:00+00:00

Sekterisme

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Lett å fordømme nye ideer

Det er heller ikke bare i den religiøse verden man blir fordømt og motarbeidet når man kommer med nye ideer og ting. I over hundre år etter at poteten var blitt introdusert i Europa, var det stor motstand mot den fordi den representerte not nytt og uvant. Den ble sett på som stygg, giftig og direkte ond. I Frankrike ble det sagt at den førte til spedalskhet, syfilis, struma, tidlig død, sterilitet og narkose. Prester sa at poteten var ugudelig fordi den ikke var nevnt i Bibelen. Til og med ærverdige Encyclopedia Britannica beskrev så sent som i 1768 poteten som «noe spiselig som virket demoraliserende» (a demoralizing esculent).

Her er en liten historie fra den medisinske verden:

En sannhet er at grundig og hyppig håndvask motvirker smitte av influensa. I dag kommer rådet fra høyeste hold og er selvsagt for oss. Sånn har det ikke alltid vært. Også denne sannheten har blitt latterliggjort og motsagt.
I 1847 oppdaget ungareren Ignaz Semmelweis en sammenheng mellom dårlig håndhygiene hos leger og barselfeber. Ved å tvinge legene til å vaske hendene etter å ha skåret i lik og før de gikk inn i fødestuen, reduserte han forekomsten av barselfeber til under 1 prosent. Men i stedet for å takke ham, ble Semmelweis motarbeidet og utstøtt av fagmiljøet. Å måtte vaske hendene ble ansett som en blodig fornærmelse mot legestanden. Det gikk dessuten imot den etablerte kunnskap om at sykdom spres gjennom luften.
— Fra «Kampen om sannhetene», en artikkel av Rani Lill Anjum, filosof ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Vårt Land fredag 25. januar 2013, side 31.

I dag er flere og flere begynt å innse at det innenfor vitenskapen finnes samme tendens til å fordømme alternative teorier og annerledestenkende som vi kjenner fra religionshistorien:

De største vitenskapelige oppdagelsene ble […] gjort fordi noen våget å utfordre etablerte sannheter.
Nettopp derfor bør vi ønske alle alternative ideer velkommen, sier vitenskapsfilosofen Paul Feyerabend. […] Feyerabend er kritisk til den priviligerte plassen vitenskapen har fått i samfunnet. Vitenskapen er blitt vår tids religion. Indoktrineringen starter allerede i skolen. Vitenskapelige «fakta» fremsettes på samme måte som religiøse «fakta» ble fremsatt for hundre år siden, uten noen kritisk refleksjon.
På universitetene blir indoktrineringen enda tydeligere, ifølge Feyerabend. Og selv om ingen blir drept for å begå vitenskapelig kjetteri i dag, lider kjettere av vitenskapen likevel den strengeste form for sanksjoner som sivilisasjoen vår kan tilby. […] Også mediene bidrar med gapestokk og giljotin i opplysningens kamp mot alternative metoder innen medisin, pedagogikk og landbruk. TV-programmer som «Folkeopplysningen» og «Hjernevask» henger ut de som våger å gå imot vår tids mest populære biologiske teorier om menneskelig helse og adferd. […] I dag er store deler av medisinsk og biologisk forskning finansiert av aktører med enorme økonomiske interesser i resultatene. Burde vi ikke da være minst like kritiske til det etablerte som til det alternative? Det skal for eksempel godt gjøres å tjene like mye på healing som på lykkepillen.
Det alternative rokker vødvendigvis ved våre etablerte oppfatninger. Latterliggjøring er tryggere enn å la seg utfordre. Men bidrar det til fremskritt?
   — Fra «Kampen om sannhetene», en artikkel av Rani Lill Anjum, filosof ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Vårt Land fredag 25. januar 2013, side 31.