Konspirasjoner – 5 2017-03-19T05:54:27+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Propagandakrig, konspirasjonsteorier og løgn

Religiøst hat i bokform – konspirasjoner 5

Maria Monk - Awful Disclosures

Boka «Awful Disclosures of the Hotel Dieu Nunnery of Montreal (Forferdelige avsløringer om «Hotell Dieu»-nonneklosteret i Montreal)», først utgitt i 1836, er en lignende historie. Den ble skrevet av anti-katolske prester på en tid med sterk forfølgelse av katolikker i USA. De hevdet at en tidligere nonne, Maria Monk, var forfatteren. Boka er full av ville påstander: Det hevdes at nonner ble henrettet hvis de nektet å ha samleie med prester, og at hovedpersonen måtte rømme fra klosteret etter at en prest hadde gjort henne gravid. Ifølge boka var det vanlig praksis å kvele slike barn med en gang de ble født.

Samtidig: bøker skrevet av avhoppere må leses som nettopp det. Mange av dem er […] sterkt kritiske til trossamfunnene de har forlatt. Selv når kritikken er solid fundert kan dette prege fortellingene. Det samme kan forfatternes nye livssynstilhørighet gjøre. Noen avhopperbøker er skrevet med konvertittens glød.
Verre er det når avhopperlitteraturen blir direkte fiendtlig. . Det kan være verdt å minne om at slik litteratur – også rene falsknerverker – spilte en rolle i både 1800-tallets amerikanske anti-katolisisme, Maria Monks Awful Disclosures (1836) var i sin tid en bestselger, og det samme ble Michelle Remembers (pocket Books, 1980).
– Fra «Avhopperlitteraturen», en artikkel av Øyvind Strømmen, journalist, Aftenposten søndag 24. april 2016, del 2, side 11.

I en lignende historie skal en nonne ha flyktet fra et kloster og fortalt ville historier om å ha blitt holdt i fangenskap bak klostermurene og de forferdelige ting som pågikk der. «Convent Cruelties or My Life in a Convent» [Grusomheter i kvinneklosteret eller Mitt liv i et kvinnekloster] , skrevet av Helen Jackson i 1919, er et annet eksempel på religiøst hat i bokform.

Lignende bøker, f.eks. «Moonie» og «I skyggen av Moon-familien», er blitt skrevet om dr. Moon, Den Forente Familie (Enhetskirken) og andre nye religiøse bevegelser. En god del slike bøker er produsert av fanatiske mennesker som aktivt motarbeider og sverter nye religiøse bevegelser. Bøkene blir ikke bare produsert for å spre slike aktivisters propaganda og løgner. Det kan være store penger på å tjene på anti-sekt-aktiviteter, men aktivismen trenger hele tiden nye «avsløringer». Uten dem holdes ikke det finansielle grunnlaget ved like. Uten de «farlige sektene» er det nemlig ikke behov for slike aktivister. Og hva er en sekt? Ofte er det enhver organisasjon som ikke er en del av majoritetsreligionen. I Frankrike står baptistene og kvekerne på den såkalte sektlisten, som myndighetene bruker for å motarbeide «uønskede sekter».

En konspirasjonsteori man ofte møter, er imidlertid rettet mot religion generelt. Ateister, materialister og naturalister påstår ofte at religion er hovedårsaken til krig:

Selv om «religion» i noen tilfeller har vært hovedårsaken til konflikt, viser en mer grundig gjennomgang at dette bare utgjør en brøkdel. Selv når vi ikke tar oss friheten til å nyansere historier som heksebrenning, korstog eller Galilei her, har vi fortsatt mye å ta tak i.
I den omfattende boka Encyclopedia of Wars, av Phillips og Axelrod, har forfatterne gått nøye gjennom dokumentert historie for krigføring. Av 1763 kriger klassifiseres bare 123 med en medvirkende religiøs årsak. Dette utgjør 7 prosent av antall kriger, og 2 prosent av antall omkomne.
Selv om man anslår at 1-3 millioner mistet livet i korstogene, og kanskje 3.000 under inkvisisjonen, havner dette fullstendig i skyggen av siste århundrer med «sekulær» krigføring alene. Ser vi bare raskt på første verdenskrig, kan vi trolig regne minst 30 millioner bare her. Og vi har ikke engang startet å regne med de ateistiske regimene i Sovjet, Kina og Kambodsja på 1900-tallet. […] Krig i antikk historie handlet sjeldent, kanskje aldri, om religion, verken hos egyptere, babylonere, persere, grekere eller romere. I middelalder og renessanse kriget bystater om kontroll og ressurser, ofte med en type støtte fra Kirken, men langt fra [med den] som igangsetter.
På samme tid kunne mongolene fint slakte store deler av verdens befolkning uten religiøs motivasjon.
Selv de såkalte «religionskrigene» på 15-1600-tallet er ved nærmere undersøkelse hovedsakelig et resultat av dannelsen av den moderen uavhengige nasjonsstaten. Mens Kirken i tidligere tider i noen grad hadde brukt staten til å fremme sine formål, ble det nå staten som brukte Kirken som alibi for kontroll og makterobring.
— Fra «Religion + Krig = Sant?», en kronikk av Daniel Joachim Kleiven, foredragsholder og skribent tilknyttet Tankesmien Skaperkraft, avisen Dagen tirsdag 31. mars 2015, side 26.