Home/FAQ/Myter og fakta/Konspirasjoner – 1
Konspirasjoner – 1 2017-03-04T00:59:47+00:00

Sekterisme

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Propagandakrig, konspirasjonsteorier og løgn

Religiøst hat i bokform – konspirasjoner – 1

Sions vises protokoller

«Sions vises protokoller» er en bok skrevet i 1905 av en russisk-ortodoks kristen, Sergei Nilus, for å spre løgner om jødene. La oss bare nevne et par av disse løgnene: Forfatteren hevdet å ha smuglet dokumenter ut fra hemmelige møter for en gruppe ledende jøder som deltok på den første sionist-kongress i Basel 1897. De skal ha diskutert i detalj hvordan de skulle gå fram for å oppnå verdensherredømme.

På en utrolig utspekulert måte «beviser» boka at det fins en internasjonal jødisk konspirasjon. Boka ble snart selve kjernen i antisemittisk propaganda og er blitt kalt «jødeutryddelsenes far». Den ble brukt av antisemitter over hele verden for å indoktrinere folk. Den russisk-ortodokse kirke begynte å lese fra boka i sine kirker. Den førte til tsarregimets voldsomme og blodige jødeforfølgelser. Hitler ser ut til å ha trodd hvert ord i boka da han skrev «Mein Kampf». Fra 1935 ble Sions vises protokoller pensum i tyske skoler og ble en viktig del av strategien for å «hjernevaske» det tyske folk til å tro at de måtte rydde jødene av veien. Også Stalin utnyttet seg fullt ut av boka. Etter at den ble oversatt til arabisk, ble den en av de mest solgte bøkene i mange muslimske land. Kong Faruk av Egypt passet alltid på at alle hans offisielle gjester fikk en kopi av Sions vises protokoller. Boka er blitt et våpen i den arabiske verdens propagandakrig mot Israel.

Det er over ett hundre år siden et av historiens aller verste antisemittiske skrifter ble fabrikkert — «Sions vises protokoller». [….] Det var tsarens hemmelige politi som sto bak, og det ble brukt for å hisse opp befolkningen mot jødene for derved å avlede oppmerksomheten fra regimets problemer. Det var en direkte sammenheng mellom utbredelsen av «Sions vises protokoller» og de morderiske pogromer. Senere brukte nazistene disse primitive antijødiske stereotyper til å indoktrinere det tyske folk. Det endte med Holocaust. Det var altså intet harmløst propagandaskrift det dreide seg om. [….] I den arabiske verden er det i dag høysesong for antijødiske konspirasjonsteorier. Blant dem som finansierer nye utgivelser av «Sions vises protokoller» er det saudiarabiske kongehus.
Aller mest skremmende er det at den populære egyptiske satellittkanalen «Drømme-TV» sender en serie i 41 episoder basert på «Sions vises protokoller». Den heter «Rytter uten hest», og når via satellitt og Internett hele den arabiske verden – der massene på forhånd ble fortalt at det egentlig var jødene som sto bak terrorangrepene 11. september 2001.
    — Jahn Otto Johansen, Aftenposten, morgenutgaven, onsdag 27. november 2002, side 10.

Den nye verdenskeiser

Høsten 1920 dukket en bok med tittel «Den nye verdenskeiser» opp på det norske bokmarkedet. Dette var den første norskspråklige utgaven av det antisemittiske falskneriet «Sions vises protokoller». Allerede året etter ble teksten grundig avslørt som et falsum, men likevel ble den trykket opp i store opplag over hele verden.
Protokollene ble lite omtalt i norsk presse, men fikk en viktig posisjon i den sosiale og politiske periferien. På den moderne konspirasjonsteoretiske arenaen har «Sions vises protokoller» fått en konkurrent i Eurabia-teorien. Og på ny ser vi at elementer fra det ekstreme får innpass i den moderate debatten. […] I de turbulente 1920-årene ble den berettigede revolusjonsfrykten i økende grad sidestilt med antisemittisk paranoia. De russiske revolusjonslederne var angivelig alle jøder og dermed moderne representanter for en eldgammel verdenskonspirasjon. I Protokollene ble fiendebilder slått sammen og fronter forent mot «bolsjevikjødene». Ambisjonen om verdensmakt var iboende i «det jødiske». Jøder som hevdet noe annet løy for å skjule sine sanne intensjoner. Frimurere og «kulturbolsjeviker» tilslørte komplottet.
Ekstreme antisemitter fikk sine konspirasjonsteorier eksponert i avisspaltene og gjennom aktuelle saker på 1920-tallet. Selv om de ekstreme var få i antall, ble debatten preget av konspirasjonsmyten. I Aftenposten kunne man i 1924 lese at «[den jødiske] racen formerer seg sterkt» etterfulgt av det paranoide: «Bare vent og se. De har mange hjælpere.»
— Fra «Stuerene konspirasjonsteorier», en kronikk av Martin Aasbø Ringdal, magisterstudent i historie ved Universitetet i Oslo, Dagsavisen onsdag 11. november 2015, side 6.