Home/FAQ/Myter og fakta/Hvem står bak?/Angrep fra majoritetsreligionen – 3
Angrep fra majoritetsreligionen – 3 2017-03-20T01:41:13+00:00

Myter og fakta om nye religiøse bevegelser

Interessegrupper med tvilsomme motiver

Hvem står bak angrep på nye religiøse bevegelser?

Angrep fra majoritetsreligionen – 3

Det samme mønster finner vi i den muslimske verden. Der blir baha’ier, ahmadiyyaer og kristne grupper utsatt for trakassering, diskriminering og forfølgelse. Sjiaer lider samme skjebne i sunnimuslimske land, mens sunnier gjør det i sjiamuslimske stater.

For det andre må vi ta hensyn til en iboende sekterisme i mange versjoner av islam: en splittelse og fiendtlighet, ikke bare mot Vesten, men først og fremst mot andre muslimer som ikke deler den rette troen. […] For mange muslimer er «den andre» ikke så mye en vanlig nordmann, men et medlem av en annen, «kjettersk» islamsk sekt. I henhold til en forskningsrapport fra Pew-instituttet, tror 40 prosent av muslimer rundt om i verden at sjiaer ikke er «ekte muslimer». Det har vært sekteriske angrep på sjiamuslimer i enkelte vestlige land — for eksempel i Australia — og sekteriske spenninger mellom sunnier og sjiaer i muslimrike byer som Birmingham og ved enkelte universiteter.
— Fra «Hvordan unngår vi flyktning-Armageddon?» et debattinnlegg av Nina Witoczek, forskningsleder ved Universitetet i Oslo, og Farhat Taj, forsker, NEST, Universitetet i Oslo, Aftenposten fredag 6. november 2015, del 2, side 14.
Det er […] et ugjendrivelig faktum at […] omfattende angrep på trosfriheten i vår verden i dag finner sted i muslimskdominerte land. Millioner av kristne, bahaier — og faktisk også muslimer — lider for sin tros skyld, og overgrepene er ofte iscenesatt av det religiøse establishment.
    — Fra «Bryt tausheten», et debattinnlegg av Bjørn A. Wegge, generalsekretær, Norsk misjon i Øst, Vårt Land onsdag 9. desember 2009, side 24.
Status på trosfriheten i land hvor muslimer utgjør majoriteten, skulle være godt dokumentert. Åpne Dørers rapport (2014) om forfølgelse av kristne i verden viser at islamsk ekstremisme og intoleranse for religiøs annerledeshet er en hovedkilde til forfølgelse i 36 av de 50 landene som toppet listen. Muslimers forventninger eller krav om å få lov til å proklamere og praktisere det de selv mener er rett og sant uten å gi tilhengere av andre religioner rett til det samme, verken kan eller bør bagatelliseres. […] Selv om forekomster av brudd på trosfriheten i verdensmålestokk rammer ulike religioner og livssyn, og helt klart også muslimer, er det ingen tvil om at islam representerer en svært betydelig faktor.
Fra «De lidendes usminkede historie», en kronikk av Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen, Vårt Land torsdag 18. desember 2014, side 22-23.
Universitetet Al-Azhar i Kairo, islams viktigste lærested, uttalte i en fatwa om en mann som hadde konvertert til kristen tro: «Fordi han har forlatt islam, vil vi invitere ham til å be om unnskyldning. Om han ikke beklager, vil han bli drept i samsvar med de forpliktelsene islamsk lov fastsetter.» Fatwaen fastslår faktisk at en slik straff også vil gjelde hans barn når de blir voksne (religiøst og juridisk ansvarlige).
Forfølgelsen er hard i Iran mot dem som velger bahai eller den gamle persiske religionen zarathustrisme eller kristen tro. Der er det primært myndighetene og det religiøse lederskap som står for forfølgelsen. Langt sjeldnere kommer forfølgelse fra familie og det sosiale nettverk. I Afghanistan og Pakistan forfølger både myndigheter, religiøse ekstremister og en konservativ muslimsk befolkning. I Somalia herjer islamistgruppen Al Shabaab, og myndighetene har ikke makt eller vilje til å stoppe dem. De henretter gjerne konvertitter til kristen tro offentlig. Saudi-Arabia tillater ingen kristne symboler (kirkebygninger, kors og så videre), kristne forsamlinger eller bibler på arabisk. Apostasi og konvertering straffes på strengeste måte. Tilsvarende er det på Maldivene. I mange land angriper Al-Qaida-sympatiserende grupper kristne; fra Mindanao (Filippinene) og Indonesia i øst til Nigeria og Mali i vest. I Irak har jihadister langt på veg klart å jage kristne ut av landet. I Tyrkia mener muslimske nasjonalister at det ikke er akseptabelt at noen tyrker er kristen. Den lille tyrkiske kirken har også sine martyrer. De kristne i Egypt går en usikker fremtid i møte når salafistene og Det muslimske brorskap får makten.
— Fra «Farlig å konvertere i Norge», en kronikk av Stig Magne Heitmann, Åpne Dører, i avisen Dagen fredag 1. juni 2012, side 27.